Det er ikke ofte jeg er syk, og om jeg er det, så er det sjeldent jeg innrømmer det. Men nå kryper jeg til korset og måtte si at jeg ble hjemme i dag fra jobb. Det er da etter en hel helg uten særlig mye stemme og et svelg som sikkert har hovnet opp til det dobbelte. Jeg har prøvd hele helgen å bli kvitt det, og i går kveld la jeg meg ekstra tidlig for å se om jeg kunne sove det bort. Men neida, jeg forsov meg først av alt og jeg tror jeg har fått for lite oksygen eller noe, for hvem sover vel i 12 timer, når man er vandt til 2-6 timer? Jeg tror jeg døde litt. Svelget er fortsatt ikke brukbart, men jeg aner allikevel et håp i det fjerne om at det er vekke til slutten av uka.
Noen tips til å få hevelsen til å gi seg, uten å måtte oppsøke lege?
Aner ikke om det er betennelse, mandlene, etset hull eller innfeksjon. Kanskje alle?
27. september 2011
26. september 2011
Søndag = Sløvdag
I natt var Lukas våken, altså hele natten. Han har blitt en helt annen unge etter han begynte i barnehagen og jeg som trodde maten var et problem har virkelig ikke sett dette før. Endelig har han hatt et par gode matdager, men nå nekter han å sove. Han sover ikke på dagen, han sover ikke på natten og jeg blir litt frustrert over det hele. Er det slik at han må fordele mat- og søvnvansker? Huff, i såfall håper jeg han aldri blir helt frisk med hverken eller, for da står jeg mellom et utsultet eller et helt søvnløst barn. Når vi legger han hyler og skriker han som om enden var nær og han skriker virkelig av full hals. Vi snakker ikke om vanlig barnegråt her, det er mer et spørsmål om vi burde ringe etter en exorcist, jeg blir faktisk redd han av og til..
Vi er ganske strenge med han, men absolutt ingenting så ut til å hjelpe i går. Han sov i kanskje maks en time, før det var opp igjen. Vi tenkte han ikke var trøtt nok og fikk være oppe en liten time til for å få litt mer mat i tilfelle han også var mer sulten. Når vi skulle legge han igjen så var de full protest. Så etter en lang periode med skriking så ville jeg også legge meg siden klokken allerede var 2 da og vi hadde holdt på siden kl 20. Så jeg la han inn til oss, men heller ikke der ville han sovne. Han ligger rolig der, men sovner ikke. Han ligger bare å snakker med seg selv og ser på hendene sine i mørket.
Jeg sovnet omsider men han gjorde tydeligvis ikke det, for kl 03.30 så sto han på gulvet ved sengen min etter en runde med å sitte på hodet mitt. Så da la jeg han i sengen hans, og slo av calleren til han hadde greid å roe seg selv. Det tok ikke mange minuttene og jeg koblet til calleren igjen, i håp om at dette betydde at han hadde sovnet. Jeg sluknet helt og ble brått vekket kl 10 av Cato som forklarte litt fortvilet at Lukas satt i stuen å lekte seg. Han sovner nemlig i grindseng og har ikke fått seg over den før, men han får seg tydeligvis over i aggresjon! Så vi aner virkelig ikke hvor lenge han hadde vært oppe eller om han hadde sovet i det hele tatt. Jeg fikk sove litt lengere siden jeg også var oppe om natten med han, så her ble det en sløv morgen for min del. Jeg sto opp ved middagstid og ble bare sittende å sture helt mot kvelden.
Etterhvert så tenkte jeg at dyret måtte få lufte seg, så da tok vi turen til vanndamman som er kanskje den fineste plassen i Kristiansund, etter min mening! En rolig park med fugler i inngjerding, kort sagt.
Så vi fylte opp poser med hønsefôr og la av sted dit, men selv det å komme seg ut av innkjørselen føltes ut som å spille tetris baklengs.. Vi naboene som har bil her, har tydeligvis en stille krangel mellom oss. Jeg eier en garasje, men kan ikke sette bilen inn fordi jeg ikke har ryddet den ut. Derfor setter jeg bilen utenfor borten, men langt nok unna naboens garasje, slik at jeg kun blokkerer for min egen. Men dette var ikke særlig morsomt, ment nabo nr. 2, så han (som også har garasje forresten) stilte seg på nabo nr. 3 sin plass. Så når nabo nr. 2 skulle parkere selv, så var jo plasset opptatt og valgte derfor nabo nr. 3 sin plass. Desverre så stiller han seg da foran nabo nr. 4 sin garasje og hindrer de i å få seg ut eller inn, da de er de eneste av naboene som faktisk bruker garasjen for tiden. Så da var jeg parkert inn så og si, men heldivis så fikk jeg meg ut allikevel. Dette burde forresten ha vært tatt bilde av for jeg finner dette ganske festlig haha.
Uansett, så dro vi til vanndamman, men desverre så var fuglene allerede stappmette og kunne ikke ha brydd seg mindre om maten vi kom med. Skuffet!
Men vi matet de få som ville ha allikevel og jeg tror Lukas synes det var stas å få helle ut maten! Som da egentlig ikke skulle helles ut, men sånt skje.
Når vi kom hjem så laget vi hjemmelaget pizza! Første gang på sikkert ett år om vi ser bort ifra lavkarbo pizza, og merkelig nok så lignet de på hverandre.. Lite spennende å se på, veldig god på smak.
Vi er ganske strenge med han, men absolutt ingenting så ut til å hjelpe i går. Han sov i kanskje maks en time, før det var opp igjen. Vi tenkte han ikke var trøtt nok og fikk være oppe en liten time til for å få litt mer mat i tilfelle han også var mer sulten. Når vi skulle legge han igjen så var de full protest. Så etter en lang periode med skriking så ville jeg også legge meg siden klokken allerede var 2 da og vi hadde holdt på siden kl 20. Så jeg la han inn til oss, men heller ikke der ville han sovne. Han ligger rolig der, men sovner ikke. Han ligger bare å snakker med seg selv og ser på hendene sine i mørket.
Jeg sovnet omsider men han gjorde tydeligvis ikke det, for kl 03.30 så sto han på gulvet ved sengen min etter en runde med å sitte på hodet mitt. Så da la jeg han i sengen hans, og slo av calleren til han hadde greid å roe seg selv. Det tok ikke mange minuttene og jeg koblet til calleren igjen, i håp om at dette betydde at han hadde sovnet. Jeg sluknet helt og ble brått vekket kl 10 av Cato som forklarte litt fortvilet at Lukas satt i stuen å lekte seg. Han sovner nemlig i grindseng og har ikke fått seg over den før, men han får seg tydeligvis over i aggresjon! Så vi aner virkelig ikke hvor lenge han hadde vært oppe eller om han hadde sovet i det hele tatt. Jeg fikk sove litt lengere siden jeg også var oppe om natten med han, så her ble det en sløv morgen for min del. Jeg sto opp ved middagstid og ble bare sittende å sture helt mot kvelden.
Så vi fylte opp poser med hønsefôr og la av sted dit, men selv det å komme seg ut av innkjørselen føltes ut som å spille tetris baklengs.. Vi naboene som har bil her, har tydeligvis en stille krangel mellom oss. Jeg eier en garasje, men kan ikke sette bilen inn fordi jeg ikke har ryddet den ut. Derfor setter jeg bilen utenfor borten, men langt nok unna naboens garasje, slik at jeg kun blokkerer for min egen. Men dette var ikke særlig morsomt, ment nabo nr. 2, så han (som også har garasje forresten) stilte seg på nabo nr. 3 sin plass. Så når nabo nr. 2 skulle parkere selv, så var jo plasset opptatt og valgte derfor nabo nr. 3 sin plass. Desverre så stiller han seg da foran nabo nr. 4 sin garasje og hindrer de i å få seg ut eller inn, da de er de eneste av naboene som faktisk bruker garasjen for tiden. Så da var jeg parkert inn så og si, men heldivis så fikk jeg meg ut allikevel. Dette burde forresten ha vært tatt bilde av for jeg finner dette ganske festlig haha.
Uansett, så dro vi til vanndamman, men desverre så var fuglene allerede stappmette og kunne ikke ha brydd seg mindre om maten vi kom med. Skuffet!
Men vi matet de få som ville ha allikevel og jeg tror Lukas synes det var stas å få helle ut maten! Som da egentlig ikke skulle helles ut, men sånt skje.
Se så stor han har blitt i forhold til sist gang vi var i vanndamman!
Til øverst i dag, nederst i April. Det er den samme jakken!
Riste ut all maten - gøy!
Svanen som svømte med ene foten på ryggen..
Når vi kom hjem så laget vi hjemmelaget pizza! Første gang på sikkert ett år om vi ser bort ifra lavkarbo pizza, og merkelig nok så lignet de på hverandre.. Lite spennende å se på, veldig god på smak.
Lukas hjalp selvsagt til med å legge på ost, men jeg tror mer ble spist enn hva som faktisk havnet på pizzaen.
Pizza med kjøttdeig, løk, ananas, ost, bacon og cashewnøtter!
21. september 2011
Iselin checked in at..
Etter mye om og men med dietter og besettelse av vekttap så har jeg endelig 'gitt opp'. Etter en samtale med en sykepleier (som forresten er på lavkarbo selv) så har jeg blitt bedt om å spise 'normalt' og slutte å stresse kroppen så mye som jeg har gjort. Jeg har gjort vondt verre og jeg er nesten hvor jeg begynte i mars igjen, så jeg innser at jeg har tapt.
Men det å finne ut hva vanlig mat var, var ikke det letteste jeg har vært borti. Men etter et par dager med spørring, graving og søking rundtom så har jeg fått en viss anelse om hva det vil si. Så da sitter jeg her med min første vanlige frokost på lenge og den består av 3 (!!!) knekkebrød med bringebærsyltetøy og 2dl appelsinjuice. Jeg greier ikke å legge fra meg 'slanketankene' enda så jeg veier, måler og teller enda, men det skal jeg slutte med etterhvert.
I tillegg til å ha sluttet med all diett, så har (skal?) jeg begynt å trene mer for å bli sterkere og satt i gang allerede i dag med spinning kl 9. Dette er en fridag jeg egentlig ikke har, så morgentrening er nok ikke noe som vil skje for ofte, men akkurat i dag passet det supert. Jeg skal på enda en spinningtime senere i dag, selv om tanken om å ikke overanstrenge seg ligger å lurer også. Jeg hater egentlig å trene, så det at jeg i det hele tatt har lyst er overaskende nok! Nå håper jeg bare at noe skjer snart for jeg er temmelig lei av å være så tjukk.
Men det å finne ut hva vanlig mat var, var ikke det letteste jeg har vært borti. Men etter et par dager med spørring, graving og søking rundtom så har jeg fått en viss anelse om hva det vil si. Så da sitter jeg her med min første vanlige frokost på lenge og den består av 3 (!!!) knekkebrød med bringebærsyltetøy og 2dl appelsinjuice. Jeg greier ikke å legge fra meg 'slanketankene' enda så jeg veier, måler og teller enda, men det skal jeg slutte med etterhvert.
I tillegg til å ha sluttet med all diett, så har (skal?) jeg begynt å trene mer for å bli sterkere og satt i gang allerede i dag med spinning kl 9. Dette er en fridag jeg egentlig ikke har, så morgentrening er nok ikke noe som vil skje for ofte, men akkurat i dag passet det supert. Jeg skal på enda en spinningtime senere i dag, selv om tanken om å ikke overanstrenge seg ligger å lurer også. Jeg hater egentlig å trene, så det at jeg i det hele tatt har lyst er overaskende nok! Nå håper jeg bare at noe skjer snart for jeg er temmelig lei av å være så tjukk.
20. september 2011
Tyrkisk Dessert
Her om dagen fikk jeg anbefalt en dessert min svigermor hadde lært seg å lage i tyrkia, og allerede etter første gang jeg laget den så var jeg hekta. Den er søt, syrlig og innimellom litt salt også!
Dette trenger du:
Valnøtter
Flytende honning (anbefaler Akasie honning)
Tyrkisk yoghurt / Skyr vanilje
Slik gjør du:
Dette trenger du:
Valnøtter
Flytende honning (anbefaler Akasie honning)
Tyrkisk yoghurt / Skyr vanilje
Slik gjør du:
Grovhakk nøttene.
Ha ca 2 ss yoghurt i en skål.
Ha i ca en håndfull med nøtter.
Hell over litt honning.
- og verre var det faktisk ikke!
18. september 2011
Bydagen i Kristiansund 2011
I går var det bydagen her i Kristiansund, og i tillegg hadde de også flyttet brannvernuka slik at det var åpen brannstasjon samme dagen, så jeg, min søster, samboer og barna våre dro dit. Først møtte vi Lukas sin bestemor som spiller i korps! Vi rakk desverre ikke å høre de spille siden det var så veldig mange korps som skulle ha hver sin tur å spille, men det var kjekt å se henne i full uniform og Lukas fikk også vært med litt rundt å sett på de som spilte.
I brannstasjonen var det stas med brannbiler og ambulanse, og vi var også helt i toppen av tårnet på stasjonen hvor man kunne se hele byen hele veien rundt. Her er noen bilder fra dagen..
Om noen skulle lure, så ja det var iskaldt denne morgenen og Lukas brukte lue for første gang denne høsten! Lua er riktignok ikke særlig fin, men etter å ikke ha brukt lue på ei stund så måtte vi bruke det vi hadde hehe ;)
Senere var det et familiearrangement i Braathallen, hvor Stian Barsnes Simonsen og Malin Schavenius opptredde. Barna fikk gratis is og det var i det hele tatt et vellykket show.
I brannstasjonen var det stas med brannbiler og ambulanse, og vi var også helt i toppen av tårnet på stasjonen hvor man kunne se hele byen hele veien rundt. Her er noen bilder fra dagen..
Senere var det et familiearrangement i Braathallen, hvor Stian Barsnes Simonsen og Malin Schavenius opptredde. Barna fikk gratis is og det var i det hele tatt et vellykket show.
16. september 2011
Oppussing, Stue
Endelig fikk vi lov å gjøre noe med leiligheten og det var på tide! Nå har jeg bodd her i 1,5 år og med en ødelagt veranda og en svær bærebjelke midt i stua, så fikk jeg endelig et svar på å få male over den grusomme gulfargen som var så og si overalt. Jeg tok kun vinduskarmer denne omgangen, men etterhvert så skal jeg ta taklister også. Selv om det ikke er mer som er tatt så er det utrolig hvor forandret det ble. I tillegg så flyttet vi om på stuen litt. Det ble kanskje litt rart, men det passer leiligheta å ha det slik. Det har seg sånn at vi har en del skråtak i leiligheta og det er noe av det verste jeg vet om, man mister jo en vegg da! Så nå har jeg bare sluttet å bruke den veggen helt og heller bruke stua fult ut, for den er egentlig ganske stor. Til nå har den jo vært en stor lekeplass for Lukas egentlig.
Uansett, som jeg nevnte så er verandaen ødelagt (for 7. gang! seriøst.) og det siste året så har den vært tildekket av ei grusom grønn pressening som gjør at vi mistet 50% av lyset inn til leiligheta, og med grusomme vinduskarmer som sugde til seg det lille lyset som kom inn så var det utrolig herlig å endelig få inn litt mer lys da karmene ble hvite. At vi snudde stua hjalp også siden vi ikke lengere sitter inne i en krok hvor der ikke er noen vinduer. Endelig har jeg ei leilighet å innrede litt bedre enn det forrje utgangspunktet.
Jeg prøver å følge en farge igjennom alle rommene og på stua er det lilla akkurat nå, noe jeg egentlig ikke trodde ville gå, men jeg ble faktisk ganske fornøyd med det. Hva synes du?
Uansett, som jeg nevnte så er verandaen ødelagt (for 7. gang! seriøst.) og det siste året så har den vært tildekket av ei grusom grønn pressening som gjør at vi mistet 50% av lyset inn til leiligheta, og med grusomme vinduskarmer som sugde til seg det lille lyset som kom inn så var det utrolig herlig å endelig få inn litt mer lys da karmene ble hvite. At vi snudde stua hjalp også siden vi ikke lengere sitter inne i en krok hvor der ikke er noen vinduer. Endelig har jeg ei leilighet å innrede litt bedre enn det forrje utgangspunktet.
Jeg prøver å følge en farge igjennom alle rommene og på stua er det lilla akkurat nå, noe jeg egentlig ikke trodde ville gå, men jeg ble faktisk ganske fornøyd med det. Hva synes du?
Vinduene før
Vinduene nå
Jeg fant ingen gode oversiktsbilder av stua, antagelig fordi jeg har ventet helt til nå å få tatt bilder av leiligheta for bloggen, slik jeg lovet når jeg flyttet hit, meg fant dette og håper dere ser forskjell.
Nå
Ting er ikke helt på plass enda, men det begynner å ta form. Enn så lenge så lever vi litt i ett stort rothull, but that's ok. Jeg holder også på å remøblere andre rom, så det kommer nok fler slike innlegg.
Oreocupcakes
Du trenger:
Toro sjokolademuffins (pluss vann og smør til å blande inn)
1 pk oreokjeks
1 pk philadelphia
1pk kremfløte
Lag muffinsene som beskrevet på pakken.
Hell røren i former og knekk opp kjeks å ha i formene før du steker.
Stivpisk fløten, bland så forsiktig inn philadephia i kremener - pass på at du ikke slår ut luften av kremen. Knus opp noen kjeks til å ha i kremen.
Sett de i kjøleskapet over natten og pynt med en orekjeks før servering.
Jeg har gjort det veldig lett ved å velge Toro sin ferdigmiks, men det er helt klart mulig å lage egne muffinser også. Man kan også blande ikke sjokolademouse, ha krem inne i muffinsen kan man også gjøre. Jeg gjorde det slik som beskrevet for å holde kostnadene og tiden nede, så man skal ikke se bort ifra at jeg lager flere versjoner etterhvert.
Tips mot tørre lepper
Som kjent så tørker lypsyler ut leppene framfor å gi de fuktighet, har man først begynt å bruke den så kan man ikke slutte fordi leppene tørker inn. Dette kommer alle unødvendige stoffene man finner i den, som er direkte dehydrerende. Det du kan bruke i stedenfor er kokosolje, ren kokosolje slik som cocosa! Det holder på fuktigheten, hindrer leppene i å sprekke og varer mye lengere.
Man kan dessuten også bruke den andre steder på kroppen, om du blander inn litt sukker så er den perfekt til som en mild skrubb til huden i ansikt og på kropp.
Cocosa får du kjøpt på helsekost, med og uten kokos lukt og smak.
Hvis du synes det er litt dyrt, så anbefaler jeg å handle hos iherb.com, der finner du en billigere olje som er akkurat det samme som Cocosa, men fra en annen produsent, Jarrow Formulas.
Har du ikke handlet hos iherb.com før? Da kan jeg gi deg en rabatt på $5 ved første kjøp. Bare skriv inn denne koden: YEF775 når du skal betale for varene. Jeg er ikke sponset av siden, dette er en rabatt alle kundene kan gi videre til andre førstegangskjøpere. Jeg er dessuten veldig fornøyd med siden da de billige, seriøse, de har alt, og de sender pakkene raskt.
Man kan dessuten også bruke den andre steder på kroppen, om du blander inn litt sukker så er den perfekt til som en mild skrubb til huden i ansikt og på kropp.
Cocosa får du kjøpt på helsekost, med og uten kokos lukt og smak.
Hvis du synes det er litt dyrt, så anbefaler jeg å handle hos iherb.com, der finner du en billigere olje som er akkurat det samme som Cocosa, men fra en annen produsent, Jarrow Formulas.
Har du ikke handlet hos iherb.com før? Da kan jeg gi deg en rabatt på $5 ved første kjøp. Bare skriv inn denne koden: YEF775 når du skal betale for varene. Jeg er ikke sponset av siden, dette er en rabatt alle kundene kan gi videre til andre førstegangskjøpere. Jeg er dessuten veldig fornøyd med siden da de billige, seriøse, de har alt, og de sender pakkene raskt.
Ny bil
Jeg har nevnt det allerede i ett innlegg, kanskje to også. Jeg har endelig kjøpt meg bil! Eller, jeg skal ikke skryte på meg at jeg har kjøpt meg bil selv, for til tross for flere måneder med sparing og levd ekstremt fattig med vilje så velger min mormor og bestefar å kjøpe en bil til meg! Det er nesten slik at de fortjener en hard ørefik for hvor gavmild de er. Det er helt ekstremt, man gjør jo ikke sånn helt uten videre! Ikke er de rike heller, de tok faktisk opp lån for å få det til. og pengene jeg sparte? Jo, de fikk jeg bruke fritt de, jeg fikk rett og slett ikke lov å betale noe som helst av bilen.. Dette betyr jo da at bestefar eier bilen min, men jeg betaler all bruk, avgifter, bøter (hehe! det er en annen historie!) og forsikring osv, noe som er så og si gratis for denne bilen bruker fint lite drivstoff og forsikringa ikke merkbar pga den summen jeg rakk å spare opp. Årsavgiften er betalt ut året, og den er akkurat EU-godkjent!
Valget falt på den eneste bilen jeg har vist på bloggen her tidligere faktisk, en Mitsubitshi Lancer stasjonsvogn, skikkelig familiebil for si det sånn! Ikke så mye å se på, men den gjør ting så utrolig mye lettere!
Valget falt på den eneste bilen jeg har vist på bloggen her tidligere faktisk, en Mitsubitshi Lancer stasjonsvogn, skikkelig familiebil for si det sånn! Ikke så mye å se på, men den gjør ting så utrolig mye lettere!
Så jeg sier TUSEN TAKK til mine besteforeldre Eva og Kristen!
Ord blir så tamme..
Det var ikke nok med at de skulle kjøpe bil til meg, neida, for knappe 2 uker etter å ha kjøpt bilen så ble det søren meg tectylbehandling på den også! Tectyl er noe man bruker for å nesten hidre bilen i å ruste. Jeg fikk bilen min både sandblåst og rustbehandlet på understell samt hjultromler og reservehjul, så dette kostet flesk også! Egentlig 7000kr for å være nøyaktig, men heldigvis fikk vi prutet ned litt, til 5000kr.
Så selv om bilen allerede var meget holdbar, eide så godt som ingen feil og kunne ha kjørt i årevis uten, så lever den sikkert evig nå, haha!
Jeg er også helt fascinert over hvor mye tid man sparer ved å ha bil! Men angsten blusser mye opp i trafikken siden jeg egentlig er en helt elendig sjåfør, men jeg ser også at det finnes ganske mange der ute som slettes ikke skulle ha hatt lappen til å begynne med. Jo eldre de er jo verre..
Så da greide jeg å nå målet mitt lell da - å kjøpe bil før Lukas begynte i barnehagen.
Ny jobb
I tillegg til at Lukas har begynt på barnehage så har også jeg såvidt kommet meg ut i arbeid igjen. Eller, arbeid og arbeid.. Det er via NAV på en yrkesrettet tiltak pga angsten min som gjør meg helt fuksjonshemmet i en hver arbeidsituasjon. Det vil si at jeg ikke greier å holde på jobber fordi jeg en dag kan nekte å stå opp fordi jeg er redd for hva som skjer utenfor huset, alle de stygge blikkene, fordommene, utfordrende situasjoner som gjør at jeg på presistere på et vis. Alle tankene som kommer med angsten kan få meg til å virke helt personlighetsforstyrret av og til. Tenk å måtte forhandle med seg selv hver morgen for å i det hele tatt få seg opp av sengen og gjøre seg klar til å møte mennesker som er i full stand til å misbruke deg, tenk om jeg sier et feil ord som endrer alt og setter en ny mal for resten av livet mitt. Dette er bare snakk om den ene angsten jeg har, sosial angst. Jeg trenger ikke å ramse opp alle jeg sliter med, men kort sagt så er jeg helt ubrukelig. Hadde jeg ikke hatt Lukas så hadde jeg flyttet inn ei grotte langt ute i ødemarken hvor ingen hadde hørt eller sett noe mer til meg. Men fordi jeg har han, så greier jeg meg i denne lille byen, med faste rutiner hvor jeg alltid vet hva neste steg er, han gjør meg sterk.
Jeg er alltid friskere angstmessig om sommeren, enn hvordan jeg er om høst, vinter og vår, og derfor har jeg faktisk også blitt friskmeldt av psykolog uten mulighet til å si ifra pga angsten. Dumme onde sirkler.. Jeg fikk ny vurdering på feil tid av året og er derfor ikke under behandling lengere. Men på en annen side så var det greit at jeg fikk jobben nå, for det var absolutt i siste liten før det bryter ut igjen, nå som regnet og mørket er kommet. Jeg rakk å kjøpe bil, tilvenne Lukas i barnehage, hilse på kollegaene og lære om den nye jobben før mørket kom. Men nå merker jeg at det begynner å gå nedover igjen. Jeg er under enormt mye stress pga den store endringen i hverdagen, så jeg greier ikke å ha kontroll på så mye over meg selv lengere, og det å minste kontroll er noe av det verste som er.
Hvor jobber du?
Jeg er på tiltak på ei kreativ avdeling hvor jeg støper lys. Drygt? you bet! Jeg føler meg som en tilbakestående tulling som aldri gikk ferdig barneskolen og måtte begynne på nytt, med kunst og håndverk hver dag. Jeg føler jeg er på skole framfor en jobb. Jeg skal bytte plass snart, men jeg vet at det er helt feil tid å begynne med sånt, så det at jeg havner en plass jeg mistrives mer enn her er jeg ikke tvil om engang. Enn så lenge så bør jeg nøye meg med tanken på at alt jeg lager blir solgt, ikke at det hjelper på angsten å vite at noe jeg har holdt i eies av andre, men det gir jo en grei følelse av å laget noe som blir godtatt også.
Det å gjøre noe sånt uten medisiner, støtte eller noe fast å forholde seg til er helt ekstremt. Bare det at jeg faktisk møter opp er mer enn hva jeg selv forventet.
Jeg er alltid friskere angstmessig om sommeren, enn hvordan jeg er om høst, vinter og vår, og derfor har jeg faktisk også blitt friskmeldt av psykolog uten mulighet til å si ifra pga angsten. Dumme onde sirkler.. Jeg fikk ny vurdering på feil tid av året og er derfor ikke under behandling lengere. Men på en annen side så var det greit at jeg fikk jobben nå, for det var absolutt i siste liten før det bryter ut igjen, nå som regnet og mørket er kommet. Jeg rakk å kjøpe bil, tilvenne Lukas i barnehage, hilse på kollegaene og lære om den nye jobben før mørket kom. Men nå merker jeg at det begynner å gå nedover igjen. Jeg er under enormt mye stress pga den store endringen i hverdagen, så jeg greier ikke å ha kontroll på så mye over meg selv lengere, og det å minste kontroll er noe av det verste som er.
Hvor jobber du?
Jeg er på tiltak på ei kreativ avdeling hvor jeg støper lys. Drygt? you bet! Jeg føler meg som en tilbakestående tulling som aldri gikk ferdig barneskolen og måtte begynne på nytt, med kunst og håndverk hver dag. Jeg føler jeg er på skole framfor en jobb. Jeg skal bytte plass snart, men jeg vet at det er helt feil tid å begynne med sånt, så det at jeg havner en plass jeg mistrives mer enn her er jeg ikke tvil om engang. Enn så lenge så bør jeg nøye meg med tanken på at alt jeg lager blir solgt, ikke at det hjelper på angsten å vite at noe jeg har holdt i eies av andre, men det gir jo en grei følelse av å laget noe som blir godtatt også.
Det å gjøre noe sånt uten medisiner, støtte eller noe fast å forholde seg til er helt ekstremt. Bare det at jeg faktisk møter opp er mer enn hva jeg selv forventet.
Hadde det ikke vært for Lukas! He's my rock.
Tid
For tiden går tiden raskere enn jeg rekker å våkne. Dagene har gått i ett sett siden sist blogginnlegg og jeg har rett og slett ikke funnet noen tid til å hverken reflektere for meg selv eller på bloggen. Derfor har jeg desverre glemt en god del ting som kunne vært kjekt å ha oppdatert om, men det skal da vel ikke hindre i å skrive noe som helst, vel.
Da var altså Lukas godt i gang med sin nye hverdag som barnehagebarn, og som fryktet (og antatt) så er vi midt inne i en dårlig periode som egentlig ikke var til å unngå iht barnehagestart. Lukas synes det er forferdelig trist at jeg må dra når vi har kommet fram til barnehagen om morgenen, så det har blitt noen harde morgener når jeg har måttet sitte alene en stund etter å ha levert han. Jeg har jo hatt han med meg overalt, hver dag og lært meg å kjenne han like godt som jeg kjenner meg selv - i nesten 3 år! og nå måtte jeg plutselig la han være alene en plass hvor jeg hverken kan se han, høre han eller ha noen som helst kontroll over hva som skjer med han. Å måtte forlate han der når jeg er så knyttet til han er utrolig vondt.
Barnehageåret begynte egentlig ganske bra, det var jo kjempespennende med mange barn, nye leker og det å få være ute timer! men etter ca 1 uke så begynte han å fatte at jeg ikke var der. Siden den dagen har han begynte å hyle, gråte og klamre seg fast i meg, i det vi svinger inn mot barnehagen. Nå har han vært der i 3 uker og nå først har han hatt en ok levering. Det vil si at han gråter og hyler enda, men han smiler også litt. Han blir dessuten rolig ganske raskt etter at døren er lukket, heldigvis. Han har endelig begynt å spist der også! Mat er et stort problem for han, så det at de får i han mat som ikke er frukt eller yoghurt er helt utrolig! Det tyder på at vi er på riktig vei i såfall.
Fordi han sliter mye med mat og søvn så har vi kontaktet en familieveileder for hjelp. I følge et par samtaler så sover han alt for lite, drikker for mye, spiser for lite og en par ting til, så nå har vi begynt å jobbe mer effektivt med han. Han er ferdig med flaske på dagtid, men fordi han er et søvnløst barn så har han fortsatt flaske om natten da dette er det eneste som faktisk får han til å sove. Tåteflaske med drikke. Så vi tar for oss ett problem om gangen og nå er vi midt oppe i overgangen fra flaske til kopp og det går greit selv om det har vært et par sinte reaksjoner fra han. Matrutinene skal bli mer strenge fra nå av og derfor må vi faktisk redusere hvor mye han drikker. Jeg hadde aldri trodd en mor måtte slutte å gi barnet sitt drikke! Det er en veldig rar tanke. Grunnen er den at han har lært seg å drikke seg mett for å slippe å spise, han hater mat (som ikke er frukt eller yoghurt som nenvt). Så nå får han altså kun vann etter måltider, litt etter litt, samt melk. Ingen saft, brus eller lignende og for en som er vandt til å få litt saft hver dag er dette hardt, og det er faktisk hardt for meg også å ikke kunne gi han noe han koser seg med. Dette er bra for framtiden, men akkurat der og da er det vondt å ikke kunne glede barnet på den måten. Han er svært urolig i kroppen og når god drikke er i grunn det eneste som roer han så han mer anspent også. Om du ikke har sett det nå, så er dette en ond sirkel. Han er anspent og får ikke sove fordi han ikke slapper av, han drikker for å slappe av, men da får han ikke i seg mat, når han ikke spiser får han ikke sove, så han drikker for å få sove, da er han for mett til å spise.. Vi har også gitt feil ting til feil tid med helt feile grunner. f.eks så har vi gitt han melk for å bli mett dersom han spiste lite til middag, men da blir han jo aldri sulten nok til å spise mer mat, så dette holder vi på å få bedre kontroll over og det er derfor vi også må kutte ut det han virkelig liker som saft. Får han det, så drikker han til han er helt mett og gjerne enda litt til, så det å ikke gi han saft gjør at han rekker å kjenne sulten. Det er da vi må lære han at det er ikke det at han er tørst, men sulten.
Så ja, dagene går med på hans nye rutine og det å i det hele tatt takle alt det nye uten å bryte rutinene med gamle vaner. Og med det som tilsynelatende er endeløse våkennetter, så er det av og til alt for lett å falle for den lettere løsningen. Jeg føler meg som en zombie for tiden..
Da var altså Lukas godt i gang med sin nye hverdag som barnehagebarn, og som fryktet (og antatt) så er vi midt inne i en dårlig periode som egentlig ikke var til å unngå iht barnehagestart. Lukas synes det er forferdelig trist at jeg må dra når vi har kommet fram til barnehagen om morgenen, så det har blitt noen harde morgener når jeg har måttet sitte alene en stund etter å ha levert han. Jeg har jo hatt han med meg overalt, hver dag og lært meg å kjenne han like godt som jeg kjenner meg selv - i nesten 3 år! og nå måtte jeg plutselig la han være alene en plass hvor jeg hverken kan se han, høre han eller ha noen som helst kontroll over hva som skjer med han. Å måtte forlate han der når jeg er så knyttet til han er utrolig vondt.
Barnehageåret begynte egentlig ganske bra, det var jo kjempespennende med mange barn, nye leker og det å få være ute timer! men etter ca 1 uke så begynte han å fatte at jeg ikke var der. Siden den dagen har han begynte å hyle, gråte og klamre seg fast i meg, i det vi svinger inn mot barnehagen. Nå har han vært der i 3 uker og nå først har han hatt en ok levering. Det vil si at han gråter og hyler enda, men han smiler også litt. Han blir dessuten rolig ganske raskt etter at døren er lukket, heldigvis. Han har endelig begynt å spist der også! Mat er et stort problem for han, så det at de får i han mat som ikke er frukt eller yoghurt er helt utrolig! Det tyder på at vi er på riktig vei i såfall.
Fordi han sliter mye med mat og søvn så har vi kontaktet en familieveileder for hjelp. I følge et par samtaler så sover han alt for lite, drikker for mye, spiser for lite og en par ting til, så nå har vi begynt å jobbe mer effektivt med han. Han er ferdig med flaske på dagtid, men fordi han er et søvnløst barn så har han fortsatt flaske om natten da dette er det eneste som faktisk får han til å sove. Tåteflaske med drikke. Så vi tar for oss ett problem om gangen og nå er vi midt oppe i overgangen fra flaske til kopp og det går greit selv om det har vært et par sinte reaksjoner fra han. Matrutinene skal bli mer strenge fra nå av og derfor må vi faktisk redusere hvor mye han drikker. Jeg hadde aldri trodd en mor måtte slutte å gi barnet sitt drikke! Det er en veldig rar tanke. Grunnen er den at han har lært seg å drikke seg mett for å slippe å spise, han hater mat (som ikke er frukt eller yoghurt som nenvt). Så nå får han altså kun vann etter måltider, litt etter litt, samt melk. Ingen saft, brus eller lignende og for en som er vandt til å få litt saft hver dag er dette hardt, og det er faktisk hardt for meg også å ikke kunne gi han noe han koser seg med. Dette er bra for framtiden, men akkurat der og da er det vondt å ikke kunne glede barnet på den måten. Han er svært urolig i kroppen og når god drikke er i grunn det eneste som roer han så han mer anspent også. Om du ikke har sett det nå, så er dette en ond sirkel. Han er anspent og får ikke sove fordi han ikke slapper av, han drikker for å slappe av, men da får han ikke i seg mat, når han ikke spiser får han ikke sove, så han drikker for å få sove, da er han for mett til å spise.. Vi har også gitt feil ting til feil tid med helt feile grunner. f.eks så har vi gitt han melk for å bli mett dersom han spiste lite til middag, men da blir han jo aldri sulten nok til å spise mer mat, så dette holder vi på å få bedre kontroll over og det er derfor vi også må kutte ut det han virkelig liker som saft. Får han det, så drikker han til han er helt mett og gjerne enda litt til, så det å ikke gi han saft gjør at han rekker å kjenne sulten. Det er da vi må lære han at det er ikke det at han er tørst, men sulten.
Så ja, dagene går med på hans nye rutine og det å i det hele tatt takle alt det nye uten å bryte rutinene med gamle vaner. Og med det som tilsynelatende er endeløse våkennetter, så er det av og til alt for lett å falle for den lettere løsningen. Jeg føler meg som en zombie for tiden..
23. august 2011
Første dag i barnehagen!
Jeg tror Lukas var svært spent dagen og natten før vi skulle begynne i barnehagen for aller første gang. Han var i et veldig merkelig humør hele dagen og når natten kom var det klin umulig å få sove virket det som. Han dubbet av mange ganger, men våknet stadig opp og sånn fortsatte det helt til kl 4. Da tok jeg han opp, ga han noe å drikke og la han i senga vår. Der våknet jeg flere ganger av at han lå å stirret opp i taket og bablet stille for seg selv. Han virket hverken trøtt eller våken, men omsider fikk jeg våkne til at han lå å sov tungt og enda var det et par timer til han måtte opp.
Vi hadde snakket mye om hva som skulle skje på denne dagen og hvorfor, så jeg tror han forsto temmelig mye av det, selv om han selv ikke greier å snakke så mye om det. Han var i hundre når han fikk stå opp, kle på seg og prøve sekken som forsåvidt var utrolig stor til han. Men det var heller ikke planen at han skulle bruke den så mye enda, mer for å frakte diverse til og fra barnehagen, så jeg valgte en sekk fra 1-4 kl. Vi skulle ikke ta med sekken i dag heller, men det var et stort smil om munnen på han når han fikk prøve den allikevel!
Han hoppet og styret så mye at det var helt umulig å få tatt ett skikkelig bilde av han, så det blir mange i farta bilder. Jeg tok ingen bilder i selve barnehagen, men jeg kan fortelle at han stortrivdes der! Han løp vekk fra oss ganske så med en gang og fant tonen særlig med ene barnehagetanten og glemte helt at vi var der. Han vinket til og med hadet til oss og sprang videre, selv om vi ikke skulle dra fra han. Jeg tror jeg har greid å forberede han godt på hva som skulle skje og at vi ikke kom til å være der hele dagen, men allikevel så begynner vi rolig og jeg skal ikke være der hele dagen neste gang, men jeg skal være der store deler av dagen allikevel. Noen timer bort, og noen timer der. Jeg tror dette går kjempefint!
Vi hadde snakket mye om hva som skulle skje på denne dagen og hvorfor, så jeg tror han forsto temmelig mye av det, selv om han selv ikke greier å snakke så mye om det. Han var i hundre når han fikk stå opp, kle på seg og prøve sekken som forsåvidt var utrolig stor til han. Men det var heller ikke planen at han skulle bruke den så mye enda, mer for å frakte diverse til og fra barnehagen, så jeg valgte en sekk fra 1-4 kl. Vi skulle ikke ta med sekken i dag heller, men det var et stort smil om munnen på han når han fikk prøve den allikevel!
Han hoppet og styret så mye at det var helt umulig å få tatt ett skikkelig bilde av han, så det blir mange i farta bilder. Jeg tok ingen bilder i selve barnehagen, men jeg kan fortelle at han stortrivdes der! Han løp vekk fra oss ganske så med en gang og fant tonen særlig med ene barnehagetanten og glemte helt at vi var der. Han vinket til og med hadet til oss og sprang videre, selv om vi ikke skulle dra fra han. Jeg tror jeg har greid å forberede han godt på hva som skulle skje og at vi ikke kom til å være der hele dagen, men allikevel så begynner vi rolig og jeg skal ikke være der hele dagen neste gang, men jeg skal være der store deler av dagen allikevel. Noen timer bort, og noen timer der. Jeg tror dette går kjempefint!
Fine gutten min som har blitt så stor!
7. august 2011
Hvordan går det med deg?
Straks runder jeg 5 uker uten diett eller nøye telling av hverken karbohydrater eller kalorier og sist torsdag gikk jeg på vekta for å få se dommen av nevnt. Joda, vekten pekte oppover, men heldigvis kun 1 kg - hadde jeg gått rett fra lavkarbo til ingen diett så måtte jeg ha forventet oppmot 3-5 kg i øking så jeg skal si meg fornøyd med den ene som klatret på.
Jeg merker at jeg sliter mer og mer med meg selv og nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg ikke en gang gidder å se i speilet når jeg er innom badet eller se på bilder av meg selv. Jeg blir faktisk fysisk kvalm av refleksjonen. Derfor har jeg bestemt meg for å gi ketolyse 1 forsøk til, og jeg tenkte å teste det i 4 uker, mest for å sjekke om det er mulig å gå noe ned med veldig lav karbodiett eller om det bare er å legge hele lavkarbo idéen på hylla. For på ketolyse så er det faktisk slik at er man ikke over 30 i bmi eller har mye vann i kroppen, så vil det ikke gi noe effekt, hvertfall ikke som tenkt av legen som styrer hele greia. Ketolyse er vektregulerende, ikke slankende, og det betyr derfor at om man er undervektig så vil vekten gå opp, er man overvektig vil vekten gå ned. Jeg fikk det til å fungere sist, men jeg hadde kun 3 kg over hva kroppen mente var normal vekt, så når de 3 kiloene var vekke så sluttet vekten å synke. Desverre så var jeg fortsatt 7-15 kg over målvekten min og det var da jeg fikk panikk. Jeg sluttet å spise, jeg spiste mer, jeg spiste delvis lavkarbo, jeg spiste kun høykarbo, jeg sluttet med fast føde, jeg drakk minst mulig, jeg trente mer, jeg trente mindre, jeg fastet lenge, jeg fastet kort, jeg fastet ikke, jeg innførte mange regler, jeg brøt alle reglene osv osv.. Jeg har stresset kroppen til det ytterste og det kom ikke som en overraskelse at jeg til slutt ga opp all diett og har til nå levd på hva enn jeg kom over uten å ane en tanke på vekten. Men nå er det altså nok, vekten går jo opp og om jeg skulle gå alt opp igjen så ville all strevet være forgjeves, noe jeg aldri kunne ha greid å tilgitt for en tredje gang. For det var det som skjedde før jeg ble overvektig, jeg slapp taket og jeg greide ikke å stoppe oppgangen før det var for sent, og dette skjedde 2 ganger! du vet, hele den shame on me - shame on you greia..
Det er så synd at alt høres så lett ut, når det ikke er det. Selv ved streng diett, trening og følger alt til punkt og prikke så kan vekten finne på å gå opp igjen.. Man må også holde motivasjonen oppe, hvis ikke så sprekker man eller blir lei. Av og til så synker jeg så lavt at jeg står kun sekunder fra å bestille operasjon, men tanken på at det ikke vil være verd det treffer heldigvis inn tidsnok. Men fy faen, går det an å være så stygg..
Jeg merker at jeg sliter mer og mer med meg selv og nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg ikke en gang gidder å se i speilet når jeg er innom badet eller se på bilder av meg selv. Jeg blir faktisk fysisk kvalm av refleksjonen. Derfor har jeg bestemt meg for å gi ketolyse 1 forsøk til, og jeg tenkte å teste det i 4 uker, mest for å sjekke om det er mulig å gå noe ned med veldig lav karbodiett eller om det bare er å legge hele lavkarbo idéen på hylla. For på ketolyse så er det faktisk slik at er man ikke over 30 i bmi eller har mye vann i kroppen, så vil det ikke gi noe effekt, hvertfall ikke som tenkt av legen som styrer hele greia. Ketolyse er vektregulerende, ikke slankende, og det betyr derfor at om man er undervektig så vil vekten gå opp, er man overvektig vil vekten gå ned. Jeg fikk det til å fungere sist, men jeg hadde kun 3 kg over hva kroppen mente var normal vekt, så når de 3 kiloene var vekke så sluttet vekten å synke. Desverre så var jeg fortsatt 7-15 kg over målvekten min og det var da jeg fikk panikk. Jeg sluttet å spise, jeg spiste mer, jeg spiste delvis lavkarbo, jeg spiste kun høykarbo, jeg sluttet med fast føde, jeg drakk minst mulig, jeg trente mer, jeg trente mindre, jeg fastet lenge, jeg fastet kort, jeg fastet ikke, jeg innførte mange regler, jeg brøt alle reglene osv osv.. Jeg har stresset kroppen til det ytterste og det kom ikke som en overraskelse at jeg til slutt ga opp all diett og har til nå levd på hva enn jeg kom over uten å ane en tanke på vekten. Men nå er det altså nok, vekten går jo opp og om jeg skulle gå alt opp igjen så ville all strevet være forgjeves, noe jeg aldri kunne ha greid å tilgitt for en tredje gang. For det var det som skjedde før jeg ble overvektig, jeg slapp taket og jeg greide ikke å stoppe oppgangen før det var for sent, og dette skjedde 2 ganger! du vet, hele den shame on me - shame on you greia..
Det er så synd at alt høres så lett ut, når det ikke er det. Selv ved streng diett, trening og følger alt til punkt og prikke så kan vekten finne på å gå opp igjen.. Man må også holde motivasjonen oppe, hvis ikke så sprekker man eller blir lei. Av og til så synker jeg så lavt at jeg står kun sekunder fra å bestille operasjon, men tanken på at det ikke vil være verd det treffer heldigvis inn tidsnok. Men fy faen, går det an å være så stygg..
Hverdagen kaller
Om ikke mange ukene begynner hverdagen for fult her hos oss. Dette er faktisk en helt ny hverdag som vil vare i mange mange år framover så denne overgangen vil bli kjemperar! Jeg snakker om Lukas som skal begynne i barnehage, og om knappe 2 uker har han sin første dag. Derfor løper jeg også et lite kappløp med meg selv, fordi jeg har satt meg som et mål å eie egen bil innen han begynte i barnehagen, men jeg kan røpe at det ser ut til å la seg gjøre også! Nå har ikke Lukas vært i noe barnehage eller dagmamma før, så nå trenger vi faktisk utrolig mye nytt og det er så mye som trengs at jeg har enda ikke kommet meg inn på ei liste eller fått noe kontroll over hva vi trenger eller ikke. Noe avventer jeg med, mens andre ting er allerede kjøpt. Som for eksempel så har han fått sitt aller første støvlepar og helt nye regnklær. Han har gode joggesko fra før og ei god softshell jakke og han har også fått seg ny matboks og drikkeflaske - med pirater på selvfølgelig! Føler at han er blitt utrolig stor nå som det nærmer seg, og han har forandret seg veldig på utrolig kort tid også. Man kan se stor forskjell på bilder fra kun et par måneder siden og til nå, han er blitt en skikkelig gutt og den lille babyen jeg en gang hadde er ikke å se.
Han er på farten hele tiden og nå er det blitt en nødvendighet å ta en luftetur ut hver eneste dag så han får løpt av seg litt, så å begynne i barnehage er jeg skråsikker på at er tidsnok! Det jeg gruer meg aller mest til om man ser bort ifra de første gangene jeg må forlate han der, er hvordan han oppfører seg mot de andre barna. Han er en ramp uten like og kan finne på å bite, slå og angripe. Dette er noe vi har prøvd å kontrollere i sikkert 1,5 år nå, siden han begynte med denne oppførselen, så vi har også kontaktet en familieveileder som et siste skrik om hjelp. Hvis han blir en slik pøbel i barnehagen og kanskje senere på skole og blir en total drittsekk som voksen så vet jeg ikke hva jeg gjør.. Det må være det verste som kan skje tror jeg, så dette må vi få fatt i nå! Det lille håpet jeg har om at det går bra er at han er en helt annen gutt uten mamma og pappa til stede, og han blir omtalt som en stille og rolig liten engel når han har vært hos andre uten oss, endten det er for en time eller for en dag så har han oppført seg. Hvor mye av dette stemmer aner jeg jo selvfølgelig ikke, men det er i såfall hva jeg blir fortalt.
Hva trengte dere når deres barn på 2 år skulle begynne i barnehagen?
Det er 4 måneder forskjell på disse bildene og jeg ser i såfall forskjellen
Hva trengte dere når deres barn på 2 år skulle begynne i barnehagen?
6. august 2011
Vårt nye barn, Hugo!
På Torsdag den 4. ble det nok en biltur på oss, men denne gangen var det kun jeg og Cato som reiste. Vi kjørte opp mot Vinjeøra for å ta imot vårt nye barn. Enda en 2 åring!
Barnet er riktig nok ikke et menneske, men en grå jaco papegøye. Han, som forresten heter Hugo, er utrolig tam og kosete, og vi bruker derfor dagene våre nå på å bli kjent med den nye gutten. Han er litt selvdestruktiv, så her har vi mye å holde på med, som om det ikke var nok med å bare ha en papegøye. Jeg elsker å kunne ta meg at dyr som virkelig trenger et godt hjem og mye omsorg og det gjør så godt å se at de blir bedre. Så som sagt, så går dagene med på å holde på med han og det å lese meg opp om grå jacoer.
Vi har jo fugler fra før, så nå driver vi også å tilvenner de til hverandre og med tungt hjerte så må jeg innrømme at han bor litt trangt. Men det må sies at han er kun inne i buret om natten og flyr fritt i hele leiligheten om dagen, og da hele dagen. Han har et hav av leker som vi bytter på og vi snakker og leker med han fra morgen til kveld, han har skikkelig kvalitetsfôr (som kostet en formue, men er så verd det!) og får friske frukter, grønnsaker, vann og mat hver dag. Jeg vil på ingen måte si at denne gøya har det dårlig, til tross for trangt bur om natten. Vi snakker om et mellomstort hundebur på ca. 1m x 60cm x 60cm i følge et grovt øyemål, muligens større også. Straks kommer stueburet hans ned også om det lar seg gjør og da får vi endten velge å ha to gigantiske bur om fuglene ikke går sammen.. eller så går de sammen og da er det bare å velge ett bur.
Da har dere fått høre litt om gøya Hugo, og det vil garantert komme mer om han etterhvert som vi blir mer kjent med han selv og særlig siden han er en del av familien nå og krever en del oppmerksomhet! Jeg håper og ber nå om at vi greier å redusere plukkingen hans og kan vise gode resultater!
Barnet er riktig nok ikke et menneske, men en grå jaco papegøye. Han, som forresten heter Hugo, er utrolig tam og kosete, og vi bruker derfor dagene våre nå på å bli kjent med den nye gutten. Han er litt selvdestruktiv, så her har vi mye å holde på med, som om det ikke var nok med å bare ha en papegøye. Jeg elsker å kunne ta meg at dyr som virkelig trenger et godt hjem og mye omsorg og det gjør så godt å se at de blir bedre. Så som sagt, så går dagene med på å holde på med han og det å lese meg opp om grå jacoer.
Her er Hugo!
Han prater som en foss og plystrer mange forskjellige toner. Han raper, mjauer, hilser og lager skyte lyder, samt en kræsjlandingslyd og lyden av vann (ikke spørr meg hvordan den høres ut, kun han greier å si det haha!). Han virker svært oppegående og jeg tror ikke det er noe fysisk i veien med han, men det er da denne fjærplukkingen vi prøver å få bukt med. Han er svært liten, men jeg ser ikke på det som unormalt heller. Han foretrekker menn tydeligvis og kan fint sovne på skuldra når vi sitter å ser en film eller lignende. Går du ut av rommet så kommer han etter og setter seg på skuldra for å se hva du driver med! Herligere fugl skal du lete lenge etter. Han biter svært sjeldent, men han napper til fingrene våre en del, men da ikke vondt ment. Da har dere fått høre litt om gøya Hugo, og det vil garantert komme mer om han etterhvert som vi blir mer kjent med han selv og særlig siden han er en del av familien nå og krever en del oppmerksomhet! Jeg håper og ber nå om at vi greier å redusere plukkingen hans og kan vise gode resultater!
Abonner på:
Innlegg (Atom)