Hvordan går det med deg?

Straks runder jeg 5 uker uten diett eller nøye telling av hverken karbohydrater eller kalorier og sist torsdag gikk jeg på vekta for å få se dommen av nevnt. Joda, vekten pekte oppover, men heldigvis kun 1 kg - hadde jeg gått rett fra lavkarbo til ingen diett så måtte jeg ha forventet oppmot 3-5 kg i øking så jeg skal si meg fornøyd med den ene som klatret på.
Jeg merker at jeg sliter mer og mer med meg selv og nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg ikke en gang gidder å se i speilet når jeg er innom badet eller se på bilder av meg selv. Jeg blir faktisk fysisk kvalm av refleksjonen. Derfor har jeg bestemt meg for å gi ketolyse 1 forsøk til, og jeg tenkte å teste det i 4 uker, mest for å sjekke om det er mulig å gå noe ned med veldig lav karbodiett eller om det bare er å legge hele lavkarbo idéen på hylla. For på ketolyse så er det faktisk slik at er man ikke over 30 i bmi eller har mye vann i kroppen, så vil det ikke gi noe effekt, hvertfall ikke som tenkt av legen som styrer hele greia. Ketolyse er vektregulerende, ikke slankende, og det betyr derfor at om man er undervektig så vil vekten gå opp, er man overvektig vil vekten gå ned. Jeg fikk det til å fungere sist, men jeg hadde kun 3 kg over hva kroppen mente var normal vekt, så når de 3 kiloene var vekke så sluttet vekten å synke. Desverre så var jeg fortsatt 7-15 kg over målvekten min og det var da jeg fikk panikk. Jeg sluttet å spise, jeg spiste mer, jeg spiste delvis lavkarbo, jeg spiste kun høykarbo, jeg sluttet med fast føde, jeg drakk minst mulig, jeg trente mer, jeg trente mindre, jeg fastet lenge, jeg fastet kort, jeg fastet ikke, jeg innførte mange regler, jeg brøt alle reglene osv osv.. Jeg har stresset kroppen til det ytterste og det kom ikke som en overraskelse at jeg til slutt ga opp all diett og har til nå levd på hva enn jeg kom over uten å ane en tanke på vekten. Men nå er det altså nok, vekten går jo opp og om jeg skulle gå alt opp igjen så ville all strevet være forgjeves, noe jeg aldri kunne ha greid å tilgitt for en tredje gang. For det var det som skjedde før jeg ble overvektig, jeg slapp taket og jeg greide ikke å stoppe oppgangen før det var for sent, og dette skjedde 2 ganger! du vet, hele den shame on me - shame on you greia..

Det er så synd at alt høres så lett ut, når det ikke er det. Selv ved streng diett, trening og følger alt til punkt og prikke så kan vekten finne på å gå opp igjen.. Man må også holde motivasjonen oppe, hvis ikke så sprekker man eller blir lei. Av og til så synker jeg så lavt at jeg står kun sekunder fra å bestille operasjon, men tanken på at det ikke vil være verd det treffer heldigvis inn tidsnok. Men fy faen, går det an å være så stygg..