Hverdagen kaller

Om ikke mange ukene begynner hverdagen for fult her hos oss. Dette er faktisk en helt ny hverdag som vil vare i mange mange år framover så denne overgangen vil bli kjemperar! Jeg snakker om Lukas som skal begynne i barnehage, og om knappe 2 uker har han sin første dag. Derfor løper jeg også et lite kappløp med meg selv, fordi jeg har satt meg som et mål å eie egen bil innen han begynte i barnehagen, men jeg kan røpe at det ser ut til å la seg gjøre også! Nå har ikke Lukas vært i noe barnehage eller dagmamma før, så nå trenger vi faktisk utrolig mye nytt og det er så mye som trengs at jeg har enda ikke kommet meg inn på ei liste eller fått noe kontroll over hva vi trenger eller ikke. Noe avventer jeg med, mens andre ting er allerede kjøpt. Som for eksempel så har han fått sitt aller første støvlepar og helt nye regnklær. Han har gode joggesko fra før og ei god softshell jakke og han har også fått seg ny matboks og drikkeflaske - med pirater på selvfølgelig! Føler at han er blitt utrolig stor nå som det nærmer seg, og han har forandret seg veldig på utrolig kort tid også. Man kan se stor forskjell på bilder fra kun et par måneder siden og til nå, han er blitt en skikkelig gutt og den lille babyen jeg en gang hadde er ikke å se.

 Det er 4 måneder forskjell på disse bildene og jeg ser i såfall forskjellen

Han er på farten hele tiden og nå er det blitt en nødvendighet å ta en luftetur ut hver eneste dag så han får løpt av seg litt, så å begynne i barnehage er jeg skråsikker på at er tidsnok! Det jeg gruer meg aller mest til om man ser bort ifra de første gangene jeg må forlate han der, er hvordan han oppfører seg mot de andre barna. Han er en ramp uten like og kan finne på å bite, slå og angripe. Dette er noe vi har prøvd å kontrollere i sikkert 1,5 år nå, siden han begynte med denne oppførselen, så vi har også kontaktet en familieveileder som et siste skrik om hjelp. Hvis han blir en slik pøbel i barnehagen og kanskje senere på skole og blir en total drittsekk som voksen så vet jeg ikke hva jeg gjør.. Det må være det verste som kan skje tror jeg, så dette må vi få fatt i nå! Det lille håpet jeg har om at det går bra er at han er en helt annen gutt uten mamma og pappa til stede, og han blir omtalt som en stille og rolig liten engel når han har vært hos andre uten oss, endten det er for en time eller for en dag så har han oppført seg. Hvor mye av dette stemmer aner jeg jo selvfølgelig ikke, men det er i såfall hva jeg blir fortalt.

Hva trengte dere når deres barn på 2 år skulle begynne i barnehagen?