Ny jobb

I tillegg til at Lukas har begynt på barnehage så har også jeg såvidt kommet meg ut i arbeid igjen. Eller, arbeid og arbeid.. Det er via NAV på en yrkesrettet tiltak pga angsten min som gjør meg helt fuksjonshemmet i en hver arbeidsituasjon. Det vil si at jeg ikke greier å holde på jobber fordi jeg en dag kan nekte å stå opp fordi jeg er redd for hva som skjer utenfor huset, alle de stygge blikkene, fordommene, utfordrende situasjoner som gjør at jeg på presistere på et vis. Alle tankene som kommer med angsten kan få meg til å virke helt personlighetsforstyrret av og til. Tenk å måtte forhandle med seg selv hver morgen for å i det hele tatt få seg opp av sengen og gjøre seg klar til å møte mennesker som er i full stand til å misbruke deg, tenk om jeg sier et feil ord som endrer alt og setter en ny mal for resten av livet mitt. Dette er bare snakk om den ene angsten jeg har, sosial angst. Jeg trenger ikke å ramse opp alle jeg sliter med, men kort sagt så er jeg helt ubrukelig. Hadde jeg ikke hatt Lukas så hadde jeg flyttet inn ei grotte langt ute i ødemarken hvor ingen hadde hørt eller sett noe mer til meg. Men fordi jeg har han, så greier jeg meg i denne lille byen, med faste rutiner hvor jeg alltid vet hva neste steg er, han gjør meg sterk.

Jeg er alltid friskere angstmessig om sommeren, enn hvordan jeg er om høst, vinter og vår, og derfor har jeg faktisk også blitt friskmeldt av psykolog uten mulighet til å si ifra pga angsten. Dumme onde sirkler.. Jeg fikk ny vurdering på feil tid av året og er derfor ikke under behandling lengere. Men på en annen side så var det greit at jeg fikk jobben nå, for det var absolutt i siste liten før det bryter ut igjen, nå som regnet og mørket er kommet. Jeg rakk å kjøpe bil, tilvenne Lukas i barnehage, hilse på kollegaene og lære om den nye jobben før mørket kom. Men nå merker jeg at det begynner å gå nedover igjen. Jeg er under enormt mye stress pga den store endringen i hverdagen, så jeg greier ikke å ha kontroll på så mye over meg selv lengere, og det å minste kontroll er noe av det verste som er.

Hvor jobber du?
Jeg er på tiltak på ei kreativ avdeling hvor jeg støper lys. Drygt? you bet! Jeg føler meg som en tilbakestående tulling som aldri gikk ferdig barneskolen og måtte begynne på nytt, med kunst og håndverk hver dag. Jeg føler jeg er på skole framfor en jobb. Jeg skal bytte plass snart, men jeg vet at det er helt feil tid å begynne med sånt, så det at jeg havner en plass jeg mistrives mer enn her er jeg ikke tvil om engang. Enn så lenge så bør jeg nøye meg med tanken på at alt jeg lager blir solgt, ikke at det hjelper på angsten å vite at noe jeg har holdt i eies av andre, men det gir jo en grei følelse av å laget noe som blir godtatt også.

Det å gjøre noe sånt uten medisiner, støtte eller noe fast å forholde seg til er helt ekstremt. Bare det at jeg faktisk møter opp er mer enn hva jeg selv forventet.

 Hadde det ikke vært for Lukas! He's my rock.