Tid

For tiden går tiden raskere enn jeg rekker å våkne. Dagene har gått i ett sett siden sist blogginnlegg og jeg har rett og slett ikke funnet noen tid til å hverken reflektere for meg selv eller på bloggen. Derfor har jeg desverre glemt en god del ting som kunne vært kjekt å ha oppdatert om, men det skal da vel ikke hindre i å skrive noe som helst, vel.

Da var altså Lukas godt i gang med sin nye hverdag som barnehagebarn, og som fryktet (og antatt) så er vi midt inne i en dårlig periode som egentlig ikke var til å unngå iht barnehagestart. Lukas synes det er forferdelig trist at jeg må dra når vi har kommet fram til barnehagen om morgenen, så det har blitt noen harde morgener når jeg har måttet sitte alene en stund etter å ha levert han. Jeg har jo hatt han med meg overalt, hver dag og lært meg å kjenne han like godt som jeg kjenner meg selv - i nesten 3 år! og nå måtte jeg plutselig la han være alene en plass hvor jeg hverken kan se han, høre han eller ha noen som helst kontroll over hva som skjer med han. Å måtte forlate han der når jeg er så knyttet til han er utrolig vondt.
Barnehageåret begynte egentlig ganske bra, det var jo kjempespennende med mange barn, nye leker og det å få være ute timer! men etter ca 1 uke så begynte han å fatte at jeg ikke var der. Siden den dagen har han begynte å hyle, gråte og klamre seg fast i meg, i det vi svinger inn mot barnehagen. Nå har han vært der i 3 uker og nå først har han hatt en ok levering. Det vil si at han gråter og hyler enda, men han smiler også litt. Han blir dessuten rolig ganske raskt etter at døren er lukket, heldigvis. Han har endelig begynt å spist der også! Mat er et stort problem for han, så det at de får i han mat som ikke er frukt eller yoghurt er helt utrolig! Det tyder på at vi er på riktig vei i såfall.

Fordi han sliter mye med mat og søvn så har vi kontaktet en familieveileder for hjelp. I følge et par samtaler så sover han alt for lite, drikker for mye, spiser for lite og en par ting til, så nå har vi begynt å jobbe mer effektivt med han. Han er ferdig med flaske på dagtid, men fordi han er et søvnløst barn så har han fortsatt flaske om natten da dette er det eneste som faktisk får han til å sove. Tåteflaske med drikke. Så vi tar for oss ett problem om gangen og nå er vi midt oppe i overgangen fra flaske til kopp og det går greit selv om det har vært et par sinte reaksjoner fra han. Matrutinene skal bli mer strenge fra nå av og derfor må vi faktisk redusere hvor mye han drikker. Jeg hadde aldri trodd en mor måtte slutte å gi barnet sitt drikke! Det er en veldig rar tanke. Grunnen er den at han har lært seg å drikke seg mett for å slippe å spise, han hater mat (som ikke er frukt eller yoghurt som nenvt). Så nå får han altså kun vann etter måltider, litt etter litt, samt melk. Ingen saft, brus eller lignende og for en som er vandt til å få litt saft hver dag er dette hardt, og det er faktisk hardt for meg også å ikke kunne gi han noe han koser seg med. Dette er bra for framtiden, men akkurat der og da er det vondt å ikke kunne glede barnet på den måten. Han er svært urolig i kroppen og når god drikke er i grunn det eneste som roer han så han mer anspent også. Om du ikke har sett det nå, så er dette en ond sirkel. Han er anspent og får ikke sove fordi han ikke slapper av, han drikker for å slappe av, men da får han ikke i seg mat, når han ikke spiser får han ikke sove, så han drikker for å få sove, da er han for mett til å spise.. Vi har også gitt feil ting til feil tid med helt feile grunner. f.eks så har vi gitt han melk for å bli mett dersom han spiste lite til middag, men da blir han jo aldri sulten nok til å spise mer mat, så dette holder vi på å få bedre kontroll over og det er derfor vi også må kutte ut det han virkelig liker som saft. Får han det, så drikker han til han er helt mett og gjerne enda litt til, så det å ikke gi han saft gjør at han rekker å kjenne sulten. Det er da vi må lære han at det er ikke det at han er tørst, men sulten.

Så ja, dagene går med på hans nye rutine og det å i det hele tatt takle alt det nye uten å bryte rutinene med gamle vaner. Og med det som tilsynelatende er endeløse våkennetter, så er det av og til alt for lett å falle for den lettere løsningen. Jeg føler meg som en zombie for tiden..