Min sønn

Jeg beskriver kanskje for ofte hvor glad jeg er i sønnen min og jeg kan ikke tro hvor heldig jeg er for ha han, men jeg føler fortsatt ikke at jeg får forklart hvordan det faktisk føles.
Jeg elsker Lukas mer enn mitt egent liv og gjør hva som helst for at den gutten skal få et flott liv.

Han vokser og vokser og det er netopp disse månedene (6-18 mnd.) at hans viktigste og hyppigste utvikling skjer. Han lærer å rulle, krabbe, stå, gå, tydeligere kroppspråk og så veldig mye mer. Han lærer å være mer sosialt og det er netopp denne delen jeg stresser med. Jeg, personlig, liker ikke den sosiale verden. Ønsker å vise en positiv siden av dette selv om jeg ikke finner den selv, og gir det et forsøk ved å besøke familie, være blandt fremmede i situasjoner slik som kjøpesenter, helsestasjon, ta buss eller bare sitte i lekeparken eller et annet sted osv. For all del, kanskje jeg lærer noe selv av å finne meg i slike situasjoner?
Han er så flink en liten engel. Nå er det ikke lenge før han krabber av sted av egen kraft :)