og jeg er hjemme.

Mai ble en travel måned med stress flytting, fysioterapaut, 7-8 måneders kontroll, navnefest, nye legge rutiner, møter, 17. Mai, besøk, et kattesvangerskap og videre dekorering av vårt nye hjem.
Jeg er sliten og kjenner jeg gleder meg veldig til å være ferdig med denne måneden. Gleder meg til å kunne sette meg bakover i sofaen, puste ut og tenke: nå er vi ferdige og jeg er hjemme.

9. Mai var det navnefest for vår lille gullunge, Lukas André. Kjempefin seremoni og jeg er fornøyd med valget. Dette virker jo mer human og ekte i forhold til den så veldig falske og dryge seremonien som finner sted i kirken.

17. Mai skulle vi i grunn bare være hjemme ettersom både jeg og samboer var tett i hodet (forkjølt), men vi endte opp med å dra en rask tur i byen på ettermiddagen hvor vi spiste ute. Deretter tok vi turen hos min mor hvor det ble servert dessert.
Der bor jo også deres gravide katt, Sofie. Og vi skal ikke se bort ifra at ett av disse små nurkene blir med oss hjem da den tid kommer.

- Lukas fikk segen sjørøver-gassballong!

- Ut å øver seg på krabbing.

Straks er det tid for kontroll og vi regner jo med at alt er i orden med lillemann. Han har jo blitt så flink til det meste! Han øver seg hver dag på å krabbe, hvor han står på knær og gynger. Noen ganger prøver han seg fremover også, men ender som oftes med ansiktet først ned i gulvet.
Han gråter svært lite når det er leggetid og vår nye døgnrutine begynner virkelig å sitte. Han legger seg når vi mener det er leggetid, selv om det ikke går stille for seg. Han gråter i ca 3 minutter på en vanlig dag og det er en stor lettelse fra 1 time som det var til å begynne med.
Han lager lyder som høres ut som 'pappa' som han retter mot pappan sin, han har aldri sagt det til meg, så vi tror det er hans først ord.

I dag har vi kjøpt gardiner og andre småting til den nye leiligheta vår så nå begynner brikkene å falle på plass en etter en. Jeg har det veldig bra :)