Miss

Natt til 20. Mai fikk Sofie rier og noen få timer senere var 2 velskapte pusebabyer ute. Jeg synes det er sånn stas siden jeg fikk være med på deler av svangerskapet også. Det er da bare en katt, tenker du vel for deg selv. Men siden jeg er utrolig fascinert over graviditet på hvilket som helst vesen etter å ha vært igjennom det selv, så er dette en stor ting for meg. Kun 3 dager før de var født lå jeg å koste med katten og kjente på de små babyene sparke inne i magen hennes, beveget seg og jeg kunne kjenne at det var akkurat 2 stykker. Jeg kunne kile de under potene og de ville trekke til seg labbene.


Det er kanskje ekstra stas ettersom Sofie har gjennomgått opp til 3 mislykket svangerskap. Den siste gangen ble de født uten pels, alt for tidlig, og bare i stand til å kunne puste selv bare en liten stund.
Jeg føler meg fortsatt litt dårlig etter den dagen jeg satt med ett av disse fosterene i hendene mine og høre dens siste åndedrag før den ble slapp og etterhvert kald. Etter dette strevde ganske hardt for å ikke gråte. At det lille barnet ikke skulle få oppleve livet var kjempetrist å tenke på.
Så endelig, nå fikk hun to velskapte barn som skal få lære og oppleve alt hva livet for en katt har å by på.

og så gjør jeg deg obs på at disse pusene ikke befinner seg i mitt hus. rett skal være rett.