Mamma Iselin: Ett av de få

Denne helga har jeg vært så heldig å få lånt meg bil, og da endte jeg opp som sjåfør i natt. Det var slettes ikke noe dumt trekk, for jeg fikk nemlig oppleve et godt minne på nytt. Jeg har skrevet om mitt fineste minne her på bloggen før, og mye av de følelsene jeg fikk den dagen fikk jeg igjen i dag. Det startet med en fin solnedgang og jeg nøt den godt, men plutselig dukket det opp en hel regnbue uten like. Sterke farger og helt klar! Jeg endte opp med å ta en lang lang omvei hjem og besøkte forskjellige plasser for å se på den fine himmelen. Klokken var nå halv fire på natten og solen begynte å stå opp. Jeg rakk akkurat å finne meg en fin plass for å oppleve de første solstrålene av dagen i det solen tittet opp. For noen herlige, varme og gode stråler! Dette er den type sol man frivillig lar seg blende av, synet er helt fantastisk! Denne sammensetningen av god musikk i bakgrunnen, jakten på den fine utsikten, den friske morgenluften og stillheten sammen med solen er ikke til å måle seg med noe. Jeg fikk også ser sovende hester som lå fredlig utepå et jorde da jeg besøkte en liten gård for å se meg litt rundt, jeg fikk også ser en del hjorter og rådyr beite.
For en fantastisk morgen!
Jeg hadde desverre ikke kameraet med meg, jeg tenkte å dra hjem å hente det, men en vei på 15 minutter kunne bety at jeg gikk glipp av det, så jeg tok ikke sjangsen. Jeg hadde derimot iphone med meg, men den gjengir absolutt ikke hva jeg så med mine egne øyne. Dette ga meg nok energi til å holde meg våken, men jeg vet av erfaring at nå burde jeg besøke senga i hvertfall en liten time. Her er bildene..