Fritt for å leke, tegne og rope

Når jeg gikk å ventet på at Lukas skulle komme til verden reflektere jeg litt over min egen oppvekst, og som i grunn alle foreldre, så ønsker man det beste for sitt barn og gjerne det å gi det hva en selv ikke fikk. Jeg opplevde min barndom som å vokse opp innenfor kjempehøye murer hvor alt skulle være perfekt og rosenrødt i andres øyne. Veldig strengt, med lite rom for å leve og utvikle seg. Derfor bestemte jeg meg allerede ved svangerskapet at denne gutten skulle få leke så mye han bare giddet, fra morgen til kveld, ville han tegn så skulle han få det, ville han lese bok så skulle han få det, ville han bare løpe rundt så skulle han få det. Han skulle også få rope så mye han ville, så lenge det var greit for de som måtte høre på. Nå vet jeg at vi har greit å oppfylle alt dette. Helt fra han var liten så har han fått mye rom og plass for å leke, da vi begynte tidlig å la han ligge på lekematta si, først for å trene på å løfte hodet, rulle rundt, åle seg, så krabbe og nå blir matten mest brukt til å ta imot knall og fall, men den er fortsatt i bruk!

Her har han enda ikke lært seg å rulle rundt, men på god vei!

Her hadde han akkurat lært seg å sette seg opp.

Det å leke på ei matte så snart han kunne krabbe var selvsagt mindre spennende, så da ble rommet mye mer viktig. Størrelsen på rommet nærmere bestemt, for fri lek skulle det være. Vi var svært heldig med størrelsen på stua vår der hvor vi bor nå, og vi har derfor også tatt i bruk høyden så vel som lengden. I fjor sommer fikk Lukas seg ei hengekøye som ble vel motatt! 

Men i år var det på tide å ta farvel med køya, og da ble det til at vi kjøpte ei huske. Hvor mange unger får lov å ha det i stua? Det blir selvsagt tatt vel imot og er nå husets nye favoritt!

Her i huset et lek viktig både for læring og det å ha det bra!