Fredag den 13.

I år tror jeg denne dagen har gitt meg alt annet enn uflaks! Det begynte i går, den 12, jeg brøt lavkarbo  med høykarbo, og tilsynelatende mye også. Såpass at det ble forventet vektoppgang på hvertfall 200g. Da jeg våknet i dag tidlig så gikk jeg på vekta og var 100g lettere! jaja tenkte  jeg og sa meg fornøyd med den. Jeg fikk etter det se at ei bukse jeg ikke har brukt på 1 år er mulig å få på seg!

Jeg fikk låne bil av min bestefar for å dra over til byen, men når jeg tok den over så begynte bensinvarselet å lyse. Men det gikk helt greit å fylle og fikk utrolig mye for pengene! Det var kø når jeg skulle ut fra bensinstasjonen, men ble sluppet ut raskt av ei hyggelig dame. Her i byen er ikke folk flinke til å slippe ut folk når det er kø, så dette er ren flaks.
Jeg var innom en butikk og fikk  øye på en ny sjokolade, og med min flaks så var denne sukkerfri  til og med! Kjekt å finne et noe billigere produkt som er godkjent, og så tilgjengelig da.

Jeg dro på restaurant med ei venninne  og jeg hadde tro på at dagen i dag ble høykarbo også, men da jeg så over menyen kom jeg over en cæsarsalat med kylling, bacon og parmasan! man får det ikke særlig mer lavkarbo enn det!
Vi dro  innom kjøpesenteret som ligger rett over gaten og valset der en stund, helt  til jeg ble ringt av mine besteforeldre som måtte ha tilbake bilen. Det var jo helt greit det, og la i vei mot parkeringsplassen. Da oppdager jeg at klokka var 15.30, akkurat da parkometeret hadde gått ut, noe jeg hadde glemt helt. Ingen bot lå å ventet på meg, selv  om jeg innen jeg kom fram hadde stått i 15min over tiden.

Jeg begynte å kjøre hjem og jeg hadde kanskje kjørt i 5 minutter da 2-3 biler krasjer hardt rett foran meg! En bil hadde visst kjørt for tidlig og meiet ned en annen i siden og bildeler lå strødd overalt! FLAKS! (at jeg ikke ble innvolvert altså!) Ingen ble skadet av personene såvidt jeg kunne se, men bilene må nok sove på verkstedet i et par uker.

Det var nå først det jeg føle var uflaksen som kom..
Jeg ble til å kjøre rundt en lang omvei i stedenfor å risikere å ødelegge noe mer, selv om det var plass mellom de. Da havnet jeg så pent i ei grusomt lang kø og ble stående der i 30 minutter (en opprinnelig 3-5minutter lang vei) før jeg nådde fram til der jeg kunne svinge av. Jeg kom fram og min bestefar som alltid vil kjøre selv, velger å sitte på. Dette er hans skatt av en bil og han selv er en skummel mann som fint kan kjefte ned en voksen mann så gæli at han tisser på seg av redsel, så det å ha han sittende på i en sånn trafikk og i en så viktig ting  for han (bilen) var rett og slett nervepirrende. Jeg valgte å ta 'bakveien' av byendelen vi var i for å slippe trafikken og det var visst lurt, jeg kom fram raskt og der turte jeg ikke å kjøre lengere og ba han om å kjøre når vi skulle hjem. Dette angrer jeg på når jeg vet hva som skjedde så...

Først så velger han å kjøre igjennom en parkeringsplass (i stedenfor å bruke veien rundt) i 50 km/t uten å tenke på folk og parkerte biler, han kaster seg ut på hovedveien rett foran en svær trailer, han kjører på rødt hvor ei dame prøvde å sykle over og ble nesten truffet. Dette innser han og begynner å banne høylytt og er tydelig irritert. Han blir så irritert at han ser ikke at bilen foran har stoppet og hiver på bremsen og stopper i siste liten. Han banner mer og høyere. Vi kommer til en rundkjøring og han bare kaster seg uti og blir snittet av en bil han egentlig skulle ha stoppet for og det blir bråbrems der også. Heldigvis er dette kun 20 meter fra huset mitt, men han øker farten etter rundkjøringen så hjulene hyler omtrendt i det han svinger opp til eiendommen.  Endelig hjemme! jeg puster lettet ut og innser hvilken flaks jeg faktisk har når jeg har kommet meg igjennom en sånn tur! med et tungtsovende barn i baksetet. Tenk om det ikke hadde gått slik det gikk.

Jeg må ha et par engler som våker over meg...