Stereotypisk lørsdagskveld

Denne lørdagen har vært hva jeg husker fra jeg var lita, som en typisk lørdag. Dagen startet i 10 tiden, spiste frokost sammen i et svært stille hus og så på barnetv sammen med Lukas, og fikk kjenne de første solstrålene som traff vinduet vårt. Kl 14 ble det bestemt at Lukas skulle være hjemme siden han var dårlig, mens jeg dro ut for å handle inn til kvelden, samt noe utstyr til duene som kommer snart. Jeg fikk handlet inn det jeg skulle og jeg kom tilfeldigvis over fersk sushi på Ica Maxi, så det ble selvsagt med hjem!
Jeg kom hjem og begynte med middagen ganske fort, med en syk og hulkende guttunge rundt beina mine. Svært så kosen han blir når han er syk, og jeg som mor synes det bare er koselig, selv om ørene mine blir litt sliten av og til. Til middag ble det bananwok og fullkornsris.
Dermed var kvelden i gang og til (den skikkelige) barnetv, fikk Lukas lørdagsgodt som gikk ned på høykant omtrendt. Det ble i grunn en rolig og god kveld til Lukas skulle legge seg. Slik jeg nevnte over så blir han svært selskapssyk som syk, så det å måtte legge seg alene var helt grusomt i følge han. Men omsider ble han stille og vi begynte med sushien (vi tenkte at dette ikke var noe særlig mat for Lukas, så dette er noe vi med vilje valgte å spise etter han var lagt)

 

Sushi og pepsi max!

Den sushien anbefales til alle! Den var utrolig god og veldig fersk, verd pengene i såfall.
Klokka nærmet seg 22 og Lukas våknet igjen, og uten hell med vellingflaska, så fikk han stå opp litt, så han fikk springe av seg den overflødige energien. Han gjespet mens han gikk rundt, så jeg testes han om han ville legge seg ved å si "natta, Lukas!" og da kom surleppa fram, for det å legge seg var utelukket ja!
Han var våken i drøyt en times tid og fikk sovne med ei ny vellingflaske (ah magiske velling!) og da var det ikke en kommentar fra han og han falt omsider i søvn.

Dette har vært en rolig og god lørsdagkveld hvor alle fikk slappe av og styre rundt slik de ville med god mat og godteri. Denne kvelden minner meg litt om hva jeg opplevde som barn, bare at nå er jeg i mors rolle og jeg må ærlig si at jeg ønsker meg fler av slike dager. Men skal sies at sushi ikke akkurat var vanlig i barndomshjemmet mitt!