Dårlig med det du..

Vi er tilbake i hverdagen, en enorm kræsjlanding rett og slett. Jeg er litt usikker på hvor mye jeg egentlig gidder å dele på o'store internett, men helt ærlig så hjelper det å kunne skrive noe. Får det litt i perspektiv rett og slett.

Jeg har nevnt flere ganger her på bloggen at jeg lider av sosial angst - et nytt univers for mange uvitne der ute, dessverre. Og med angst følger depresjoner, dårlig selvtillitt, selvbilde og det ødelegger i grunn alt som heter livskvalitet. Noe jeg gjerne får trykt ned i halsen ved hvert møte med hjelpemidler, for at de skal gi utrykk for at de forstår det. Dette er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske, men ble ikke klar over før jeg allerede hadde fylt 16. Så jeg har hatt nesten 7 år på å begripe det, forstå det, akseptere det og vite at jeg må leve med det resten av livet. Det vil si et helt liv uten mulighet for varig kontakt med andre mennesker, aldri kunne slippe noen nært seg, kronisk utbrenthet, aldri være helt ærlig, aldri kunne holde på en jobb og ikke kunne utføre helt normale ting - som for eksempel en telefonsamtale.
Så etter 7 år har jeg slått meg til ro med det, jeg visste hva det var, og dette er ikke noe som kan 'kureres', greit nok. Men inn valser den kroniske depresjonen, jeg blir mer eller mindre kastet ut av skolen, føles ut som jeg blir slengt inn i et helvete igjen (og man brenner seg temmelig godt på det) og jeg forsto at det var på tide at jeg måtte krype til korset og be om å få være 'prøvedukke' hos legen med medikamenter.
Men innen konsultsjonstimen er over sitter jeg igjen med mer spørsmål enn svar.
Jeg har mest trolig nok en 'defekt' innabords og det er det lykkelige livet av å være bipolar. hurra..
Så heretter blir det gjevnlig besøk hos psykriater igjen for å oppdatere diagnosen, og ikke minst hvilken grad bipolar det er snakk om. Det beste jeg kan håpe på er at angst og depresjon er underliggende, og at alt er én diagnose og at jeg ikke har 3++ diagnoser. Uansett, konklusjonen er den samme, jeg fungerer ikke og jeg er 'syk'.

Kanskje en diagnoser ikke virker så ille for de utenforstående, men nevner så pent at dette kommer midt oppe i mye annet som jeg ikke kommer til å utdype noe mer, så dette var nok det absolutt siste jeg trengte akkurat nå.
Men igjen, på én måte så forklarer det en god del, og litt av grunnen for at jeg legger ut om det her er for at de rundt meg kanskje kan forstå hvor mine ekstremt store humørsvinger kommer ifra.

Så tja, livskvalitet? er dårlig med det du..

very well then!

Oh. My. Lord. Er det noe jeg suger til så er det blogging for tiden!
Ikke at det har skjedd så aaaalt for mye, men herregud lell.

Vel, for å rette opp hvordan jeg endte forrje innlegg - JA, vi lever og Haylie er kommet hjem. Hun er faktisk fylt 4 måneder allerede! Så her er noen bilder fra da hun kom hjem til nå...

Her er hun på vei hjem!

Når hun var nesten 3 måneder gammel så tok vi henne med opp på Kvernberget som er et lite minifjell i Kristiansund. 

Hun går overends med alle i husstanden heldigvis og hun og Loki går trolig best sammen - selv om det kan se ut for at de krangler mer enn noe annet. De oppsøker hverandre og som den valpen og kattungen de er så blir det mye lek!

Hun vokser som bare det, og selv jeg som ser henne hver eneste dag ser stor forskjell på kort tid! Hun er en god og rolig hund, men har selvsagt sine ekstremt aktive perioder. 

Alt i alt så finner hun seg godt tilrette hos oss!

Vi reiser i natt

Så ble det som alltid litt endringer i planene våre. Vi reiser sørover i natt å henter Haylie, en uke tidligere enn den originale planen. I dag var det første dag på skolen etter juleferien og så var det plutselig så var det helg igjen og jeg skal rett hjem å sove.     
Klokken ett i natt setter vi i gang og gjør klar bil, bur og kaffe, og legger ut på veien. På grunn av snø, is og uvær over fjell og på veien så regner vi med å måtte bruke 8-10 timer per vei. Vi skal hente henne klokken 13 og jeg er svært spent på henne.
Etter at vi har hentet henne så blir det strake veien opp igjen, så her blir det døgning rett og slett, men med nok koffein og sukker så tror jeg ikke det blor et problem.   
I morgen håper jeg at jeg kan oppdatere om både hund og hvordan turen gikk :D

Flokken

Som jeg nevnte i forrje innlegg så begynner dyreflokken vår å bli stor, så jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om de som bor hos oss nå.

I slutten av oktober fikk jeg en melding fra Katten Vern Molde hvor de hadde fått inn en sak om en kattunge som hadde vært forsøkt druknet ved kaia like ved hvor vi bor, og de lurte på om jeg kunne ta den inn inntil de fant et permanent hjem til den. Jeg er listet som fosterhjem med plass til to katter i tillegg til den vi allerede har, og siden vår tidligere fosterkatt hadde akkurat funnet hjemmet sitt, så valgte vi å ta inn denne kattungen også. Kattungen hadde som sagt vært forsøkt druknet av sine eiere ved å plassere buret hans på et stup som resultet i at han falt uti vannet og ble forlatt der. Heldigvis ble dette observert av en ung gutt som bodde like ved og som den helten han er så hoppet han uti etter katten og fikk reddet den i tide og tok den inn hos seg. Han bodde dessverre i en bolig hvor det ikke var tillatt med dyr og det var derfor han oppsøkte Kattens Vern Molde. Vi dro for å hente kattungen og tenkte med det samme at den måtte være hvertfall noen måneder gammel, kanskje opp mot ett år, men vi ble møtt av en stusselig liten kar som var mye mindre enn som så. I følge melketennene dens så antok jeg at han var rundt knappe tre måneder, rundt 10-12 uker da vi hentet han. Han var svært tillitsfull og kjælen og etterhvert som ukene gikk med han hos oss så bestemte vi for å beholde han selv, og han fikk navnet Loki.
Nå er Loki ca. 5 måneder gammel og er en pratsom og god katt, og han ser ut til å bli en skikkelig stor bamsekatt.

Celvic er min snøhvite katt som jeg har omtalt mye før. Han er en huskatt med noe tyrkisk angora i seg. Han er nå 5 år gammel og like majestetisk som alltid. Han er en veldig stor katt med mye personlighet og jeg får stadig kommentarer fra de i nærområdet som ser han og han blir helt klart latt merke til her i gata!

Elliot er et gullhamster jeg adopterte i nok en krisesituasjon, han ble hentet i september da han ikke lengere hadde et sted å bo. Han er nå straks 3 år gammel og begynner å bli litt grå i pelsen, en gammel mann rett og slett. Jeg tok han til meg i hovedsak fordi jeg ikke er helt komfortabel rundt gnagere og et hamster som er så håndtamt at det nesten ikke trenger et bur virket som en god start for meg å venne meg til denne type dyr. Han er kanskje det lateste hamsteret jeg noen gang har møtt og jeg har hatt et par hamstre i min oppvekst! De er nattaktive, men denne karen er rett og slett ikke aktiv i det hele tatt, han sover natt som dag, og strekker bare på beina om han må ut å tisse eller finne mer mat. Han er ganske så stor også, men er absolutt frisk og slik han skal.

Sist (men ikke minst!) tenkte jeg å fortelle litt om hunden min som straks kommer i hus.
Hun er en herlig siberian husky valp på 10 uker - når vi henter henne i neste uke.
Hun er da min aller første hund og mange har nok mange tanker om valget mitt ang rase, men alt er tenkt igjennom og ser ikke noen grunn til å måtte forklare hvorfor valget falt på nettopp denne rasen og akkurat denne valpen. Jeg kjenner henne forståelig nok ikke så godt selv enda, men jeg gleder meg helt enormt til hun endelig skal få komme hjem, og man skal ikke se bort ifra at det blir et par innlegg om det nye familiemedlemmet når den tid kommer.
Hun har fått navnet Haylie.

Som dere ser så er kanskje ikke flokken så unormalt stor, men tidskrevende er den! Uansett så kunne jeg ikke ha vært foruten dyrene mine, som er trolig min største og vedvarende hobby.

Livssituasjon

Som jeg skrev for en god stund siden så er jeg inn i et nytt forhold. Den beskrevede herlige mannen heter Peter, og det som skulle være 6 uker ble permanent. Han er født i Norge, men har vokst opp i Nederland og er dermed en helt fersk nordmann. I skrivende stund venter vi bare på å motta papirene på at han er norsk statsborger, noe han er, og deretter har han offisiselt flyttet hit.

Jeg får stadig spørsmål om hva med språket? Nei, han forstår ikke norsk og i følge han er alt vi sier 'hørdi børdi knekkebrød', så her får det kun i engelsk, og nei det er hverken et hinder eller det minste problem for oss. Både min og hans engelsk er god nok til å bli forstått av hver en engelskmann, og om det skulle være ett ord ingen av oss finner på engelsk, så er faktisk ikke norsk og nederlandsk så forskjellig at vi ikke forstår hverandre. De aller fleste ord er såpass like at enkeltord er omtrent de samme. Så snart han har offisielt flyttet hit vil han kunne begynne norsk skole og så fort som han lærer så tviler jeg sterkt på at det er lange tiden før han snakker norsk, med en aksent som kunne bli tatt for å være fra Bergen ;)

 Jeg blir også spurt om hvordan det går mellom han og Lukas og det kunne ikke ha gått bedre. Lukas sitt språk går i korte setninger og ord, og dette er noe de kan kommunisere med, sammen med kroppspråk.
Første gang Lukas møtte Peter var det ikke blyghet eller tvil å se. De hadde snakket sammen over Skype før han kom til Norge og Lukas kjente ham igjen tvert, noe som endte med at han kastet seg i armene hans ved første øyeblikk, bokstavelig talt.
Nå har jeg ikke Lukas mer enn 50% av tiden, annenhver uke, så Lukas har ikke helt fått med seg enda at Peter skal bo her permanent og spør meg ofte om hvor han bor. Han har nå vært i Norge i 3 måneder og på den tiden har de bare vært sammen i 6-7 uker, så dette er en tilvenningsfase for han og heldigvis så trives de så godt sammen at jeg ser ikke på dette som et problem i det hele tatt.

Nå som han snart har offisielt flyttet hit vil det mest sannsynlig bli til at vi flytter til en mer passelig bolig, og det er det vi håper på også. Et hjem som er vårt hjem og dette gleder jeg meg stort til. Et hjem som passer for oss alle tre og de mange dyrene som over den siste tiden har flyttet inn hos oss, flokken begynne å bli stor nemlig!

2013

Så var vi inn i et nytt år og vi kan legge 2012 bak oss. Endelig! 2012 har vært et like godt år som det har vært dårlig, men alt i alt så har det for det meste gitt mye stress og problemer, situasjoner man ikke unner sin værste fiende og opplevelser man kunne ha greid seg uten.

2013 har jeg bestemt skal være mitt år og det later til å kunne bli det også. Slik som jeg gjør hvert år, så har jeg igjen lagt nye nyttårsforsett, så mye klisje det måtte være - det er rett og slett en tradisjon, og klisje er bare et annet ord for motivasjon og suksess.
Men i motsettning til de tidligere årene her på bloggen så kommer jeg ikke til å liste opp spesifikke punkter som "skal" oppfylles. Men jeg har likevel mål, og de målene er blandt annet å komme meg så langt unna NAV som det går og kunne legge en plan for hvertfall 2 år fram i tid pga dette.
Noen har kanskje også fått med seg at vi skal adoptere en hund (noe jeg kommer mer tilbake til siden) og dermed er også ett av målene å komme i bedre form, uten tanker på vekttap eller utseende, rett og slett bare føle meg bedre med meg selv.
Jeg ønsker å kunne gi Lukas fler gode opplevelser og jeg ønsker å kunne gi han alt han trenger. Dét innebærer å kunne øke inntekt, få skikk på økonomien, være mer aktiv og interaktiv med han.
Jeg har mange fler ønsker for dette året, men de fleste er en begynnende prosess for hva som vil kunne være mulig i årene som kommer og er derfor ikke punkter som går an (eller ønsker) å liste opp.

 Med det ønsker jeg alle lesere et riktig godt nytt år, og jeg håper dere får hva dere vil ut av dette året!

Jeg har ingen plan, dessverre, for hvordan jeg vil bruke bloggen framover, men jeg kommer ikke til å legge den ned og håper jeg greier å være ekstra flink med å dokumentere vår hverdag framover :)

Siden sist..

Nå er det en stund siden jeg sist skrev her inne, men her er jeg plutselig igjen, og mye har skjedd siden sist. Her er hva som skjedde i svært korte trekk..
Nyttår kom og gikk og nye forsetter ble satt, men som vanlig så ble veldig få fulgt.
Mars kom og jeg søkte meg inn på skole, vg1 Helse og Sosialfag.
I April ble jeg gravid, men mistet barnet i uke uke 8, og har hatt litt å bearbeide siden dette.
Juli ble det slutt mellom meg og Lukas sin far, og han flyttet ut.
Siden da har jeg hatt Lukas 50% av tiden, og det går bra for alle parter, til tross for en stor haug med papirarbeid og pengeproblemer. Nå ser det ut til at det meste er under kontroll og vi lever en vanlig hverdag igjen.
Jeg kom inn på skolen jeg ville, og begynte dermed skole igjen med flere års opphold i august. 
Slutten av juli fylte jeg 22, og nå er det bare 2 dager til Lukas fyller 3 år.

Den største hendelsen så langt er nok er nok at jeg er i et nytt forhold med en herlig mann.
Ting skjedde raskt, men dette var noe utenom det vanlige. Det er slik at når noe føles riktig, så vet man det bare - og det er dét som overrasket meg mest også. Det er ikke lengre bare en myte. Når man møter den rette, så vet man det bare.
Nå skjedde nok ting på den litt mer utradisjonelle måten, men straks flytter han hit og livet begynner et nytt kapittel. Han bor nemlig et godt stykke unna, faktisk så langt unna som Nederland, men avstand forblir ikke et problem for oss lenge, heldigvis.
I morgen kommer han hit, og blir boende i 6 uker til å begynne med, deretter skjer det litt mer ang flytting og justeringer.

Så med det ser det ut for at det blir liv i bloggen igjen!
Det er såpass store endringer som har skjedd at jeg plutselig får litt å skrive om igjen framover.

Bloggpause

Jeg har tatt en bloggpause, men er plutselig tilbake.

What's in the briefcase?

I dag er jeg dryg og lurer på om du kan gjette hva som befinner seg i den ellers så stressede kofferten?

Svar på spørsmål!

Hva er det beste med å være mamma?
Det må absolutt være å kjenne morsfølelsen, og det å ha en liten en som er avhengig av deg og bare du kan hjelpe. å føle seg nødvendig rett og slett.

Førstegangsmamma i 30-årene VS førstegangsmamma i tenårene; begrunn gjerne :) 
Siden jeg var ei lita jente så har jeg alltid synes det å bli ung mor var svært viktig for meg. Nå defineres jo 'ung mor' som ganske mye, men så lenge jeg var i stand til å leke med barnet mitt og kunne speile energien så var det ungt nok. Så med tanke på energi, kropp og helse så vil jeg si at å få barn i tenårene er bedre enn å få de i 30-40 årene, både for barnets del og for forelderens del. Men 'i tenårene' kan jo dra det helt ned til 13 år, og såpass unge synes jeg bør vente. Jeg sier ikke at 13 åringer er dårlige mødre, men det er noe med å kunne overleve selv, før en tar ansvaret over et nytt liv også.

Om du kunne ha gjort noe annerledes i livet, hva ville du ha gjort?
Jeg har, som de aller fleste, gjort mye jeg angrer på og ville gjort mye for å ha ugjort, men slik livet er pr. dagsdato og resultatet av det hele så ville jeg ikke ha endret på en eneste ting. Jeg lever det livet jeg fantaserte om som barn. Kanskje jeg hadde lave mål for meg selv, men å være mor, husmor, forlovet og bor for oss selv var absolutt målet mitt.

Er det en av dere som er den strenge, og andre som er den som alltid gir etter med tanke på Lukas?
Vi begge tar begge roller når det er nødvendig, vi er ikke good cop - bad cop på noen måte og jeg føler at vi jobber med gutten på samme lag. Men jeg vet at mammahjertet mitt er det som først gir etter, og jeg kan kanskje virke som den som gir etter.

Hvordan kom dere frem til navnet?
Jeg var hjemme alene med morgenkvalme til de tusener i uke 15, så jeg ble liggende rett ut på sofaen å se på TV før neste runde på badet kom. Jeg satt å tenkte på navn, så jeg letet etter fine navn i serier osv, og jeg fikk idéen av One Tree Hill hvor en spiller en rolle som heter Lucas. Jeg likte det navnet og snakket senere med samboer om det, han var enig. Men jeg synes Lucas ble for lite originalt etterhvert da dette også tilfeldigvis var ett av de mest brukte navnene i 2009, så jeg fikk for meg at Lukas med K var mye finere, og det synes jeg fortsatt. Sambo var like enig og sånn ble det. Han er IKKE oppkalt etter han fyren i serien, bare så det er sagt! Vi visste at ungen kom til å få mitt etternavn, så jeg synes han også skulle få noe fra faren sin også, så han fikk mellomnavnet hans som en del av fornavnet (fikk ikke lov å bruke det som et mellomnavn for ettellerannet lovverk) så sånn ble det til at han heter Lukas André

Hvordan samarbeider dere i hverdagen?
Vi snakker mye sammen og er enige i hvordan vi skal oppdra gutten og ellers også om daglig gjøremål. Jeg føler at vi samarbeider bra, men vi er også i samarbeid med en familie veilder av diverse grunner med gutten så jeg tror vi samarbeider såpass bra med han fordi vi har et opplegg en tredjepart har gitt oss og vi følger det. 

Hva er det som gjør at du elsker din kjære, og motsatt dersom du får snike ham til å ta en del i bloggen? =) 
Jeg elsker han fordi han er slik han er, jeg forstår han og han forstår meg og jeg føler meg hørt. Vi er ulike, men ikke for ulike, og jeg tror det er derfor vi passer såpass bra sammen også. Jeg kan snakke med han om alt.

 

Hva er det beste du vet å spise?
Dette varier så enormt. Ene dagen er det enchilada, en annen dag er det kyllingsalat, så er det pop tarts og så er det luft og kjærlighet.

Hva er ditt drømmested?
hmm jeg har alltid hatt lyst å flytte til California, så jeg tror det er det som er drømmestedet mitt når vi snakker om i fysisk rom, ellers så tror vi alle har et 'happy place' vi liker å drømme oss vekk til.

Hva er din drøm?
å få fortsatt være mamma, og evt som nevnt å flytte til California eller et annet stede det ikke blir særlig kaldt noen gang i løpet av året.

Hvor skulle du ønske du bodde?
haha hvorfor leser jeg ikke de neste spørsmålene før jeg svarer?!
California.

Hva er det siste og første du gjør om dagene?
Når jeg våkner må jeg alltid ligge litt i sengen å se opp på himmelen og treet som står rett utenfor vinduet. Er det sol så ligger jeg ekstra lenge å bare ser på at treet svaier.
Så sjekker jeg telefon, kler på meg, om lukas våknet først så tar jeg han opp og steller han, eller så går jeg rett på badet selv.
Det siste jeg gjør om dagen er nok å ligge å følge med på månen som skinner rett utenfor vinduet, sjekker post secrets, FML, Wordfeud og Cyanide and happiness på telefon og leser til jeg er trøtt nok til å sovne. Sovner jeg ikke så ligger jeg der å ruller til kl 6.30 (-ish) så gir jeg opp å ikke sover den natta..

Hva synes du selv du er skikkelig god på?
Godt spørsmål. Jeg har ingen aning!
Føler ikke jeg har noe spesielt talent for noe som helst egentlig.

Vist du vant 30 millioner på lotto, hva ville du brukt pengene på og hvorfor?
Kjøpt meg et hus jeg vet jeg kan holde gående, selv etter at pengene er borte først, satt inn en del på sparekonto til Lukas. Betalt ned så mye gjeld jeg kunne for familien og resten (om det er noe) hadde gått på sparing. Hadde fortsatt levd som jeg gjør nå, fattig.

Er det noe du ønsker å ha gjort anderledes i livet ditt?
Nei, jeg hadde ville gjort det slik jeg gjør det nå, men jeg skulle ønske jeg kunne bruke mer tid på hobby og det jeg ønsker å drive med. Men dette er et pengespørsmål, ikke tid eller valg.

Hva er dine topp 10 å gjøre/oppleve før du dør?
1. Reise rundt omkring
2. Jeg vil oppleve at Lukas vokser opp
3. Jeg vil gifte meg
4. Jeg vil kjøpe meg et hus, akkurat der jeg vil ha det.
5. Jeg ønsker meg ett barn til.
6. Jeg ønsker å kunne lære meg å fly et fly selv.
7. Jeg vil bli gammel
8. Jeg vil kunne gjøre noe stort for noen, som virkelig har betydning for dem.
9. Jeg vil reise til verdensrommet.
10. Jeg ønsker å oppdage noe som ikke er oppdaget før.

Favoritt; farge, tall, mat, film, serie, dyr, opplevelse, årstid, ting i huset. :))?
Farge: Lilla
Tall: 4 og 13
Mat: svart på lengere oppe, det varierer.
Film: Requiem for a dream, inception, twilight.. mange
Serie: akkurat nå er Walking dead en favoritt, ellers Weeds. Teller Smosh?
Dyr: Kattedyr og dinosauruser.
Opplevelse: å få Lukas
Årstid: Sommer når det er på det varmeste.
Ting i huset: Akkurat nå er skrivebordet mitt min beste venn :)

Firetruck!

Hei?
Eksisterer denne bloggen fortsatt?
hm. Det gikk visst 4 uker å logge meg på igjen her igjen, jeg føler rett og slett ikke for å skrive eller dele noen ting.
I den siste tiden så har det jo skjedd en del, blandt annet så har jeg, Kiana og samboer har gjenopplivet et eldgammelt prosjekt jeg holdt på med for cirka 5 år siden, gjort det nytt og jeg føler jeg er i mitt rette element. Jeg lar hva det er ligge en liten stund til, men jeg kan se for meg at det blir ganske travelt framover!

Jeg har farget håret igjen. Wooptydoo! sjokk det sikkert, men jeg følte for å dra hjem og gikk rett tilbake til mørkt igjen etter et langt og mislykket forsøk på å like meg selv som litt lysere i håret. Planen om å vokse ut min egen farge gikk da som følge rett vest, men jeg er fornøyd (-ish som alltid).

Guttungen vokser og har er absolutt kommet i 2-års trassen, og det mest brukte ordet om dagen er NEI.
"Skal du sove?" - NEI!
"Er du sulten?" - NEI!
"Skal vi leke?" - NEI!
Ellers så må jeg fortelle at det begynner å komme ganske mange andre ord også, og han hermer etter det meste så nå må vi begynne å passe ordene våre litt mer her hjemme også. nuf' said.

Min kjære kjære oldemor, Lukas tipp oldemor, døde i forrje uke. Helt uventet, men også helt fredfult.
Hun var midtpunktet i familien på min farside og det var pga henne at familien møttes så ofte og holdte sammen slik vi gjorde da hun inviterte alle på kaffe og vafler hver eneste lørdag. Jeg har utrolig dårlig samvittighet for å ikke ha møtt opp så ofte som jeg ville, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det nå desverre. Hun ble 88 år, hun skulle ha fylt 89 om bare noen få dager, men hun hadde energi som en 25 åring. Ingen plager, absolutt ingenting feilte henne, så hun var den siste jeg forventet skulle gå bort nå. Jeg er ufattelig lei meg, og jeg vet det høres helt normalt ut og ikke noe mer tess enn at ei oldemor døde, men denne dama var noe helt spesielt!

Julen begynner å snike seg inn i huset vårt allerede, jeg som ikke kan fordra jula har begynt å hengt opp diverse. Blandt annet så er pakkekalenderen til guttungen så godt som helt ferdig allerede, og den henger midt i stua så jeg er spent på hvor lang tid det tar før nysgjerrigheten tar overhånd for småen.

Jeg skulle ønske jeg var som før, som ikke kunne gitt mer F i privatliv, men denne runden er det mye jeg ikke gidder å dele, desverre. Mye som skjer om dagene føler jeg.
Så nå jeg skal straks sette meg ned å svare på spørsmålene fra forrje spørsmålsrunde.

Bare spør!

Som jeg nevner gang på gang så har jeg lite å skrive om, så om det er noen som lurer på noe så for all del spørr! Jeg tar derfor en spørsmålsrunde, og svarer når det har kommet inn en par stykker.

oh shiiiii..

Det kan se ut som jeg glemmer av bloggen ganske ofte i det siste, og det kan tenkes at det stemmer det! Men egentlig så finner jeg bare ikke ordene jeg leter etter innen jeg er innlogget. Jeg bruker forskjellige kontoer mellom mail og blogg, men de er allikevel under google begge to, så mitt største problem er kanskje orket å bytte over. Med andre ord, jeg tenker på bloggen når jeg leser og svarer på mail, men da må jeg ut av mail for å skrive på bloggen, så innen jeg har svart på de mailene jeg skal så gidder jeg ikke å logge meg inn på bloggen for å skrive enda mer haha. Jeg er så dryg av og til!
Det jeg kan trøste med, er nok at det ikke skjer så særlig mye i hverdagen som tiltrekker særlig stort puplikum. Altså, høydepunktet fra de 7 dagene som har gått er nok da jeg bestemte meg for å bestille ny iphone, eller da fikk slutte på lysstøperiet..

La oss koble til kameraet og se på hva som har skjedd siden sist innlegg, bilder forteller mer enn ord vet dere..

4. Oktober var jeg og Lukas på besøk hos min mor hvor vi laget kaffemilkshake med min mors fancy blender!

6. Oktober slo høsten inn for fult og jeg laget min første kopp med kakao (oppskrift finner du HER) jeg brukte mørk sjokolade, noe jeg ikke liker, så den gikk rett i vasken for min del. Men den slo an hos de andre i huset!

7. kjøpt vi seng til Lukas, men dette kommer det mer om i et senere innlegg. 8. gikk med på handle inn annet til rommet hans.

9. feiret vi bursdagen til søskenbarna mine som kom reisende fra Hamar. De har utrolig nok bursdag på samme dag (13. Oktober) med 3 år mellom seg!

10. tok jeg motet til meg å laget papadums igjen for første gang på trolig ett år. Jeg har dårlig erfaring med olje som skal varmes opp til 200 grader for å si det sånn, så å lage dette som skal friteres i olje er utrolig nervepirrende for meg.

12. Oktober fikk jeg endelig slutte inne på lysstøperiet etter at det begynte å gå et rykte om meg på jobben. Ryktet var forsåvidt ikke negativt ladet, men det var overdrevent og overvurdert, så det å flytte avdeling blusset opp angsten igjen. Denne gangen prestasjonsangsten.
Jeg fikk en del oppgaver, men til slutt endte jeg opp med å sy på frihånd, og jeg brukte dagen på å lage nøkkelhanker. Jeg føler fortsatt at jeg er på barneskole for svært mentalt syke personer, men jeg tar det enn så lenge som en utfordring mot angsten. Jeg fikk senere beskjed om at jeg skal flyttes til en mer komplisert oppgave.

Etter disse dagene så er det et stort gap med dager jeg ikke husker så mye ifra, 'for sånn går no' dagan'.
I dag fikk jeg hakeslep når jeg kjørte gutten til barnehagen. Vi kjørte forbi en bensinstasjon og bensinprisen var på utrolige 12,90 kr / L. Jeg har ikke sett det så billig siden jeg var lita og selv om jeg hadde mer enn halv tank så fylte jeg på rent prinsipp, og det var ikke dumt for når jeg skulle hente ungen igjen fra barnehagen så var prisen søren meg skutt opp til 14,28 kr / L (og dette er den billigste stasjonen i byen!).

Så sånn går hverdagen min, temmelig kjedelig og ikke akkurat så mye å oppdatere om. Men jeg håper på en mer spennende hverdag framover, eller hvertfall noe som gir meg mer å skrive om.

Så da ender jeg dennne posten med bollene vi laget til kveldsmat i dag..

I'd like to file in an complaint [obs! sytepost]

Selv om jeg er nå bedt om å ikke være på noen som helst diett så merker jeg at jeg sliter med å roe meg ned med vanlig kost. Jeg er stadig på utkikk etter måter å gå ned mer vekt på, for jeg er rett og slett drittlei av å bade i mitt eget fett mens andre tenker så lett "hvorfor gjør du ikke noe med det da?" også er jeg ikke på en diett en gang!
Jeg blir rett og slett flau, så jeg innser at jeg kommer ikke til å holde ut lenge før jeg er begynt med noen nytt. For eksempel så har jeg allerede begynt å lest meg opp mot super- og rawfoods, enten hver for seg eller kombinert.
Jeg leser også mye om andre dietter, men etter å ha fått en del kunnskap så ser jeg det er alt for mange dietter som lover raske resultater, men så er det bare snakk om et vanntap på 3-5kg, det er jeg faktisk ikke så interesert i da det er fettet som er problemet.
Jeg kan lett tappe meg for vann i kroppen om jeg vil, men jeg har ikke mye å ta siden vekten ikke ligger der. Jeg snakket tidligere om at jeg skulle komme meg mer på trening også, men jeg ser at det er ikke så lett som jeg skal ha det til heller.
Greit nok at jeg egentlig ikke skal unnskylde meg med så alt for mye, men med 2-åringen og ny jobb, og nå mye sykdom på alle kanter, så er det ikke så lett allikevel.
Jeg tror kroppen min begynner å bli temmelig utslitt også, så hadde man latt meg få sove så hadde jeg garantert sovet i over ett døgn, men selvsagt våknet opp som en zombie. Jeg fungerer ikke med mye søvn, plutselig - før var det motsatt!
I det siste har jeg kuttet ut all energidrikker, koffeinpillene (annet enn som smertestillende en sjelden gang, altså misbruket er borte), jeg har også kuttet ut brus, men jeg tar den delen som en overgang og er ikke så streng på det. Men merkelig nok så har jeg ikke hatt særlig lyst på det heller.
Brus har forresten ikke noen virkning på kroppen min, noe jeg finner litt skuffende siden det står over alt at det første man må gjøre for å gå ned er å kutte ut all brus osv, men her skjer det ingenting! Jeg gjør det kun fordi det er unødvendig og putte i kroppen og gir meg ingenting.
Jeg merker forsåvidt at jeg er mindre og mindre interessert i å spise også, ingenting frister og jeg er direkte matlei. Men det vel galt det også, etter gamle erfaring å kjenne, da dette var begynnelsen på den andre versjonen av spiseforstyrrelse enn hva jeg gikk fra nå.

 

Men enn så lenge så skal jeg prøve å ikke tenke på dietter en stund til, uten at jeg vil oppgi en tidsfrist, men jo lengere jeg greier å holde meg unna jo bedre. Så lenge det ikke gir mer stress (eller fedme), that is.

Lukas fyller 2 år!

Lukas er en kjekk 2-åring!

I helgen fylte Lukas hele 2 år, og jeg er så utrolig stolt over hvilken fin gutt han har blitt!
Her er noen bilder fra den store dagen...

  Lukas fikk muffins med lys på ved senga til frokost

 Nybada!

 Klar for fest!

 Oreokake hører selvsagt med.

 Lukas greide å blåse ut alle lysene uten ett eneste problem, dette var nesten mer morsomt enn å faktisk spise kaken, haha!

 Oreokake og ostekake med blåbæregelé

 Her pakker vi opp gaver, og dette var kanskje den meste spennende gaven.

 Han fikk en katt som mjauer og går av seg selv. Ekstase! Han elsker katter!

 Søstrene Lystad fv.: Christina, meg og Ida

 Fra oss fikk han en Brio lekekomfyr som havnet på en god 2. plass blandt gavene. Han kan virkelig det der å lage mat! Jeg mener at han vet hvor alt skal, han vet til og med hvordan man lager omelett der han står å pisker 'egg' med en visp i stekepannen han fikk med. Utrolig hva han har lært av å se på meg under lavkarbo-tiden min eller kanskje bare generelt. Han er hvertfall veldig glad i å få være med meg på kjøkkenet, det er sikkert og visst.

På barnehagen dagen etterpå ble han sunget for og fikk ha på seg kongekappe og fikk sin egen krone.
Han lyste opp som bare det ble jeg fortalt, og det er helt klart han er en kar som elsker oppmerksomhet.

Etterhvert som vi møtte på fler kjente fikk vi stadig fler gratulasjoner, fra folk vi ikke hadde fortalt at han fylte år til (her inkluderer vi ansatt på et apotek til og med!) for det vi ikke visste var at det var kommet et bilde av han inn i avisen.
Det var jeg som sendte det inn, men jeg trodde ikke det kom før i tirsdagsavisa, så da ble det enda mer stas denne dagen på lillemann.