Livssituasjon

Som jeg skrev for en god stund siden så er jeg inn i et nytt forhold. Den beskrevede herlige mannen heter Peter, og det som skulle være 6 uker ble permanent. Han er født i Norge, men har vokst opp i Nederland og er dermed en helt fersk nordmann. I skrivende stund venter vi bare på å motta papirene på at han er norsk statsborger, noe han er, og deretter har han offisiselt flyttet hit.

Jeg får stadig spørsmål om hva med språket? Nei, han forstår ikke norsk og i følge han er alt vi sier 'hørdi børdi knekkebrød', så her får det kun i engelsk, og nei det er hverken et hinder eller det minste problem for oss. Både min og hans engelsk er god nok til å bli forstått av hver en engelskmann, og om det skulle være ett ord ingen av oss finner på engelsk, så er faktisk ikke norsk og nederlandsk så forskjellig at vi ikke forstår hverandre. De aller fleste ord er såpass like at enkeltord er omtrent de samme. Så snart han har offisielt flyttet hit vil han kunne begynne norsk skole og så fort som han lærer så tviler jeg sterkt på at det er lange tiden før han snakker norsk, med en aksent som kunne bli tatt for å være fra Bergen ;)

 Jeg blir også spurt om hvordan det går mellom han og Lukas og det kunne ikke ha gått bedre. Lukas sitt språk går i korte setninger og ord, og dette er noe de kan kommunisere med, sammen med kroppspråk.
Første gang Lukas møtte Peter var det ikke blyghet eller tvil å se. De hadde snakket sammen over Skype før han kom til Norge og Lukas kjente ham igjen tvert, noe som endte med at han kastet seg i armene hans ved første øyeblikk, bokstavelig talt.
Nå har jeg ikke Lukas mer enn 50% av tiden, annenhver uke, så Lukas har ikke helt fått med seg enda at Peter skal bo her permanent og spør meg ofte om hvor han bor. Han har nå vært i Norge i 3 måneder og på den tiden har de bare vært sammen i 6-7 uker, så dette er en tilvenningsfase for han og heldigvis så trives de så godt sammen at jeg ser ikke på dette som et problem i det hele tatt.

Nå som han snart har offisielt flyttet hit vil det mest sannsynlig bli til at vi flytter til en mer passelig bolig, og det er det vi håper på også. Et hjem som er vårt hjem og dette gleder jeg meg stort til. Et hjem som passer for oss alle tre og de mange dyrene som over den siste tiden har flyttet inn hos oss, flokken begynne å bli stor nemlig!