De som ikke befinner seg i dilemmaet vil aldri forstå frustrasjonen som komme med slanking. Særlig den som kommer med at vekten står stille. Jeg vil så alt for gale legge skylden på svangerskapet, meg selv, for lite trening, lav forbrenning eller muskelmasse, men jeg finner ikke noe som backer opp mistankene. Jeg trener litt hver dag, men hardere 2 dager i uken, jeg har lagt om kostholdet og prøver å minske magesekken for å bli mett raskere, jeg sliter fortsatt med selvkontrollen, men jeg vil gjerne skryte av meg selv for den siste tiden hvor jeg virkelig har greid å holde de få reglene jeg har. Jeg føler jeg gjør det som skal til for at vekten skal begynne å droppe, i såfall bare bittelitt, men nei her står vi på stedet hvil om man ser bort ifra de dagene jeg faktisk har gått OPP i vekt (her snakker vi kiloer) og jeg er lut lei. Kan noen vær så snill å fortelle meg hvor feilen ligger? Jeg er så sykt frustrert og det går ikke en eneste dag hvor jeg ikke tenker hvor fint det hadde vært å bare jukse og legge seg under kniven, men jeg vet jeg ikke hadde lært noe av det. Aller mest sannsynlig hadde jeg endt opp her hvor jeg er igjen ettersom jeg ikke vet hva den nye kroppen tåler av matinntak. Vil man ned og beholde vekten må man lære, og jeg finner ikke ut hva som er saken i mitt tilfelle nå.
Vi snakker altså anoretisk lite matinntak, med dårlig samvittighet for den maten som går ned, hvorfor dropper ikke vekten da? Motivasjonen begynner å gå mot slutten og det er derfor jeg vender meg så ærlig mot bloggen. Jeg trenger innsyn, veiledning, historier, hva som helst. Motivasjon og råd. Kritikk blir kritisk motatt desverre, fordi det er ikke det jeg er ute etter, da hadde jeg provosert på en annen måte.
hm, merkelig at du ikke går ned i vekt når du gjør så mye! :o jeg slanket meg en gang, og da gikk jeg ned (ja, det er sant) 4 kg på en uke. Jeg gjorde jo så og si ingenting! Eneste jeg gjorde var å unngå usunne ting og gå minst en halvtime tur hver dag. That's it. Jeg unnet meg sukkerfritt godteri på Lørdager. Så det hørtes merkelig ut :o Ny vekt kanskje? haha
SvarSlettJa jeg synes også det er merkelig.. vekten er ikke så gammel og den viser heller ikke feil. Jeg går faktisk opp på luft og ingenting. Kanskje jeg overdriver når jeg først spiser? Jeg drikker omkring 0,5 L væske, ergo alt for lite, så det er ikke væskesamlig heller. Kanskje det er derfor det ikke dropper? er det noe? behov for vann? I tillegg har leddene mine begynt å verke, spess i knærna, jeg tror det skylles overbelastning og plutselig overanstrengt aktivitet, men man skal ikke se bort ifra at det pga klimaskiftet heller.. Vondt å gå, vondt å reise seg, vondt alt sammen. blæh. Jeg bruker å gå litt mer opp når jeg prøver å gå ned, men nå tar det virkelig kaka her. Så mye har jeg ikke gått opp uten å gå ned igjen før.
SvarSlettDet er svært normalt at kroppen din samler opp vann der den egentlig skulle ha samlet mat. Ikke bokstavelig talt, men jeg skal prøve å forklare:
SvarSlettOm du har pleid å spise to skiver til frokost, to skiver til lunsj, en tallerken middag og to skiver til kvelds, er det dette magen og kroppen din er vant med. Det er dette den forventer.
Om du plutselig hopper ned til å spise kun frokost og middag, vil kroppen din få sjokk. Den "tenker" (haha, jeg må forklare dumt for å kunne forklare, beklager!) "Åneeeiii, nå får jeg ikke mat! Oi, nå kan hun ikke gi meg mat, da må vi lagre så vi overlever!"
Altså, nå vet jo ikke kroppen at vi lever i 2010. Den vet ikke at dersom du lar være å spise, så er det av valg. Den vet ikke at du bare kan spørre noen om mat, så får du det - uansett hvor dårlig økonomi den har. Den vet heller ikke at vi nå har klær til å holde oss varme, og trenger ikke masse fett (slik vi gjorde før klærne kom - da var du et svakt individ dersom du var tynn!).
Så, å gjøre noen dramatiske endringer fra det kroppen din har blitt vant med blir altfor dumt. Nå vet jeg ikke hva du spiser osv, eller hva du har pleid å spise. Men under feks graviditet så gjør kroppen alt for å passe på deg og barnet (fremdeles - tenk at du er et vilt menneske, du skal jo føre mennesket videre, derfor gjør kroppen alt for å gjøre både deg og barnet tykt og godt herdet for vær og vind, og alt annet).
Så, det jeg vil råde deg til å gjøre er:
Gå en tur på en halvtime/time om dagen. Løp i trapper i 10 minutt om dagen (opp og ned, opp og ned, løft beina dine mye høyere enn du egentlig trenger) og ellers kan du dra på treningen du og din svigermor pleier å dra på :)
Og, spis ofte men lite. Da skjønner kroppen din at okey, den får mat, ingen grunn til panikk. Altså du vil ikke legge på deg "falskt fett" eller vann fordi kroppen din føler at den må passe på deg.
Spis frokost, mellommåltid, lunsj, middag, mellommåltid og kvelds. Ikke spis kvelds senere enn 3 timer før du legger deg.
Et forslag til kostplan:
(Nå bør du undersøke dette med lege - jeg er ingen ekspert..)
Frokost: To skiver, tre/fire knekkebrød. Enten uten smør eller lettsmør. Med magert pålegg.
Mellommåltid: Nøtter. Dette inneholder sunt fett som vi trenger. For at man skal gå OPP i vekt bør man spise nøtter når man er stappmett, når du skal NED i vekt bør du spise nøtter når du er småsulten.
Lunsj: Et eple? En pære? To plommer?
Middag: Varier mye. Stek mat i matolje og ikke smør. Ikke spis skinnet til kyllingen. Prøv å spis fisk en gang i uken. Spis lettprodukter. DRIKK VANN TIL MATEN! (da blir du mett fortere)
Mellommåltid: Nøtter, en skive/et knekkebrød.
Kveldsmat: Lettyoghurt med frokostblanding i?
Det var bare et eksempel :) Ble litt mye tekst her, hehe. Men jeg er så opptatt av helse selv, så da blir det gjerne slik :p