Turen startet rolig og koselig.
Lukas sovnet ganske fort og var borte i timer før han så fornøyd våknet da vi var nesten fremme ved det første hotellet.
Vi sov på Dovrefjell Hotell som ligger på Dombås. Med tanke på hva man betaler for et slikt rom der, så vil jeg absolutt kalle det shabby, så der kommer vi nok aldri til å sette foten innenfor igjen.
Da vi skulle til å dra ble vi raskt stoppet av en frustrert kvinne som satt i en bil sammen med to barn der ett var handicapet. 'Skal dere sørover?' spør hun og vi skulle jo det. 'ja, da må du se etter mannen min som sykkler nedover og stoppe han. - Han har stukket av med bilnøkkel og jeg sitter her med begge mobiltelefonene, han dro for en time siden' Så da la vi i vei og mange mil nede i veien finner vi en uviten mann sykklende nedover. Vi forklarer at han har nøkkelen og han blir passe rød i toppen. Forbannet snudde han raskt etter å ha fått låne mobil og kontaktet konen. Så trådde han oppover det som nå var utelukkende bratte oppoverbakker, mil etter mil.
Det ble et par pauser nedover og heldigvis var det strålende sol og godt med varme. Ekte sommer rett og slett.Nå var vi på vei mot Oslo hvor vi først skulle på et familiebesøk hvor det var en annen baby som er 10 måneder eldre enn Lukas. Kjempestas for han! Deretter var det å sjekke inn på et hotell som faktisk befant seg midt i et horestrøk, kjempegreier... På grunn av ei messe så var alle vanlige rom opptatte og dermed ble det et eksklusivt dobbeltrom på oss, og godt var det. Taxituren mot hotellet forblir uforglemmelig, det er mulig det er vanlig og det i tillegg var dårlig timing i forhold til humøret til Lukas, men maken til barnesete har jeg aldri sett! Han satt på en pute og en klosse ble plasser foran han for å egentlig bare gjøre han vondt. Hylgrining hele veien og jeg var like lei meg for å se han slik og ikke kunne gjøre noe. Det ble heldigvis bra så snart han fikk komme opp og etterhvert sove litt mer.
Dagen etterpå valset vi rundt i Oslo sentrum og bare så oss rundt. Godt og fint vært og det var behagelig å bare trille rundt. Senere på dagen skulle vi gå ombord i Danskebåten så det ble en del venting også. Jeg er overrasket over hvor tålmodig Lukas kan være, det har vært svært lite klaging på han. For å toppe det hele så dukket det opp en ny tann på veien, men selv ikke det klagde han over, men klødde - det gjorde det helt klart.
Her spiser vi frokost på Danskebåten
TV var det visst noen dager siden vi hadde sett og Lukas var som vanlig helt frelst. Her sov vi den siste natten av turen vår, det har her gått bare 4 dager (totalt 5 dager) - mye kortere enn forventet.
På dette gjestetunet på Oppdal dusjet Lukas seg selv for første gang og gjett om det var stas! Storfornøyd der han fikk leke seg med dusjhodet.
Så var det tid for hjemreisen. Oppdal - Kristiansund. På veien oppover gikk vi visst tom for sommer og støtte på regn. Masse regn! I nærheten av Sunndalsøra flommet elven over og vi møtte på mange private området som hadde vann opp til inngangspartiet. Så da var vel sommeren vår over allerede? Uansett glad jeg fikk oppleve litt av den.
Og jeg fikk også lekt leken 'hvilken regndråpe vinner?'
Så til ettertanke gikk turen fint, men jeg støtte på problem etter problem som jeg hadde forutsett, men heldivis hadde jeg drøftet de med samboer og fikk støtte igjennom det hele. Nå blir det lenge til neste langtur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar