2 tonn med tannkost og badering

Nå er det straks tid for å sette seg i bilen og styre mot sør, det gjenstår bare å sove litt.
På dette stadiet grugleder jeg meg, men det kan tenkes det er kaffen jeg styrtet nå nettopp som gjør meg litt skjelven. Jeg har kanskje virket heller negativ til denne reisen mot Danmark, men misforstå meg rett - jeg elsker å reise. Problemet mitt er bare de små daglige gjøremålene, som f.eks måltider eller dobesøk, jeg hater alt som er nytt og jeg er ikke en person som kan eller vil misbruke ordet 'hat'. For å gi et eksempel så er jeg fortsatt uvenn med badet vårt i denne leiligheta, vi har bodd her i snart 2 måneder, men jeg finner det ikke behagelig å være der i det hele tatt og unngår det rommet så mye som overhodet mulig. Hvorfor akkurat badet, jo fordi det er der de private og intime tingene skjer - noe en stue aldri vil kunne være (men også et kjøkken kan være dette). Hva man gjør på badet er et svakhetspunkt og dette gjør det verre for meg å forholde meg til nye bad. 
For å komme til poenget så er det dette som gjør reising så vanskelig for meg.
Hadde det å reise kun inneholdt å sitte for seg selv i baksetet i en bil, høre på musikk og fantasere den musikkens video fremkalt av det man ser ut vinduet, eller når det regner - se hvilken regndråpe som 'vinner' der de glir bakover på ruten, så hadde jeg reist for resten av mitt liv.
Fremmed mat som spesielt er laget av andre enn meg selv, eller i det hele tatt ikke overvåket av meg, skremmer meg. Derfor er jeg også redd for å være langt vekke i lengere tid og det er kanskje derfor jeg ikke har reist til syden noen gang, eller andre plasser utenfor europa for den saks skyld.

For å sette kronen på verket så ligger nok det meste av frykten i overdreven tenking, ALT går galt i hodet mitt. Danskebåten synker (titanic style), bilen glir av veien og jeg mister Lukas i en forferdelig ulykke der hvor bla lemlesting vil være en del av overskriftene i avisene, fly styrter og man overlever for å oppleve det hele, i København så blir jeg voldtatt og Lukas kidnappet og hvor som helst under det hele så får bilen en teknisk feil, og tilfeldigvis uten forvarsel, eksploderer. God tur, håper været blir bra!

Men for all del, jeg skal prøve å få til et godt minne ut av dette. Kameraet er med og jeg deler gjerne minner som kakestykker - veldig mektig og alltid alt for mye.
Jeg er forhåpentligvis tilbake innen 8 dager :]
sånn i tilefelle du hadde vurdert innbrudd i leiligheta mens vi er vekke, nå som vekterene steiker.