Drømmer starter alltid midt i en handling eller hvor en våkner, så hvordan jeg havnet i denne situasjonen er ikke godt å si, men jeg befant meg altså på en slags leir. Jeg hadde minner av å ha fortalt Cato om at jeg kom til å dra dit for hans og Lukas sitt beste og jeg måtte finne ut av ting alene. På leiren var det mange mennesker, stort sett unge jenter rundt min alder. Plassen var ganske tilsidesatt, uti skogen like ved et tjern, alt befant seg på ei brygge. Alle de som var der var svært nedstemt, fortvilte eller betenkte og derfor satt alle litt for seg selv, blandt alle gikk det noen rundt for å dele ut svært fetende mat og sjokolader som de aller fleste valgte å ta imot. Jeg fant omsider ut at denne plassen var for de som ville ende livet sitt og grunnen til at dette ble delt ut var for de som ville ende det ved å spise seg ihjel, men jeg hadde valgt en annen måte og det var å drukne meg selv. Stemningen på stedet var helt utrolig, det luktet skog og mark sammen med den litt surere lukten av tjern. Man kunne høre stille gråt fra flere vinkler og man kunne ikke la være å bli nedstemt og betenkt selv bare ved å høre på dette. Det var skumring og høstkaldt.
Jeg satte meg et stykke ifra de andre på bryggekanten og tenkte nøye over hva jeg hadde tenkt å gjøre. Samtidig som jeg satt der valgte en ung gutt å ende seg, rett ved meg tok han sats og med et høyt plask så havnet han i vannet, etterhvert ble vannet stille og kort tid etter kunne jeg se hans døde kropp flyte opp. Dette ga meg ikke forakt, men heller et lettere valgt, det var dette jeg ville. Jeg kunne ikke slutte å tenke på Cato som satt hjemme og ikke visste hva jeg skulle til å gjøre og det gjorde at jeg satt å tenkte i noen ekstra minutter. Ingen tårer, ingen sukk. Jeg reiste meg omsider opp for å ta sats, jeg landet i vannet og fikk først et sjokk over hvor kaldt det var. Jeg hadde desverre ikke hoppet særlig dypt og kroppen min ville flyte opp ganske raskt, så jeg måtte streve for å holde meg under vann. Til slutt bestemte jeg meg for å ende meg og prøvde å puste inn vann, dette er mye vanskeligere enn hva noen kunne forestille seg og hindre overlevelsesrefleksene å slå til var beinhardt.
Omsider kunne jeg kjenne vannet strømme inn i lungene min og gi et enormt trykk fra innsiden og dette gjorde at panikken slo inn, men om ikke lenge var jeg borte. Som sagt så er dette en drøm, så forklaringen på hva som skjedde så er uvisst, men jeg ble 'gjenfødt' som et annet dyr og jeg gikk tilbake til det sekundet rett før jeg havnet i vannet og angret. Jeg hadde bestemt meg for å overleve og jeg dro fra leiren og hjem til Cato.
Jeg forklarte han hva jeg hadde gjort og var i sjokk over min egen handling, så med våte klær og blodskutte øyne etter å ha druknet en gang og nærmest krampegråt forklarte jeg hvorfor jeg ikke tok mitt egent liv, og det var for å være med han og Lukas.
Jeg forventet meg glede fra hans side over å være i live og valget jeg tok, men det jeg fikk tilbake var et iskaldt '..ok' så gikk han til et annet rom å satte seg der. Jeg forsto nå først at jeg drømte.
Det som hindret meg i å være i pisshumør når jeg sto opp var at en sann engel vekket meg. Lukas med sitt enorme smil kom for å vekke mamman sin med hans store forventningsfulle øyne og mange gode susser og klemmer. Det skal sies at jeg sov til 15.30 denne dagen så jeg vil tro denne drømmen var temmelig lang og inntrykksrik.
Har du noen gang hatt en realistisk drøm før?
Jeg vil gjerne høre om den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar