Argh! du vil ikke tro hvor sint og irritert jeg er på meg selv akkurat nå.
Jeg drev å lekte litt med Lukas og tok litt bilder, etterpå la jeg han ned på lekematten sin slik at han skulle få leke seg litt mens jeg så over bildene på pcn. Så det jeg gjør er å se bort fra gutten litt og innen da jeg ser på han igjen så har han greid å satt seg opp! og jeg går glipp av det hele! Det er aller første gang han gjør det og er så sint for at jeg ikke rakk å være med på øyeblikket.
Jeg prøver å ikke vise irritasjonen til Lukas og gir han istede applaus og ros for å ha greid å satt seg opp. Han er så glad i applaus og han lyser opp.
Kan ikke tro hvor sterk han er og hvor god balanse han har. Jeg har jo drevet å jukset litt ved å sette han opp når vi skal ta bilder eller at han bare sitter i sofaen (jada jada kom med hatet) så det er nok derfor han har blitt så sterk. Allikevel så er han kanskje litt sent ut? Jeg vet ikke helt hva som er normalt når det gjelder å sette seg opp, men herlighet så stolt jeg er over han :)
Her kommer visst milepælene på rekke og rad, det er jo bare 2 dager siden har begynte å "krabbe".
sv: heldig der ja. ekstra kjedelig når man har glemt hvor jævlig det er å være syk :-(
SvarSlett