Jeg har blitt grusomt opptatt av vekten min. Rett og slett stygt selvopptatt. Jeg fortsetter å streve med de få kiloene jeg vil ned, og nå har jeg nådd grensa. Jeg prøvde først mer bevegelse, litt mindre kalorier og karboblokker men da gikk jeg opp. Jeg ble en dag veldig irritert og bestemte meg for å sulte. Det gikk kjempebra de to første dagene da jeg raste ned en kilo (trolig bare vann) men så skjedde det merkelige. Jeg begynte å gå opp igjen selv om jeg sultet og kun spiste middag. Så på den 5. dagen uten mat så var jeg rett under der jeg startet. Jeg har jo hørt at etter fødsel er den verste tiden å slanke seg da man har mye tregere metabolisme, men man skal da kunne gå ned på minimal mat vel? Nesten slik at amfetamin frister, og jeg er kraftig antidrug..
Blæh.
Kanskje hardtrening er hva jeg trenger i tillegg?
Nei nå gleder jeg meg til våren, da jeg vi trille laaange turer hver dag.
Dummeste jeg har hørt er at man sulter seg for å slanke seg. Du blir bare mer uopplagt av å gjøre det, så det er jo ikke verdt det. Tren, spis den rette maten, flere måltider for dag, masse vann er alfa omega om du virkelig skal gå ned i vekt. Ikke at du trenger det.
SvarSlett