Ja, jeg furter fortsatt etter den morgenen Cato vekker med med "Det snør ute! Det er så mye snø" og viser en ye high mendge med snø og jeg pakker meg ned under den varme dyna igjen. Der finner jeg Lukas som fortsatt sover og jeg innser at dette er hans første opplevelse av snø. ikke at han opplever så mye av selve snøen, men tanken på at dette er første gang det snør i hele hans eksistens (minus sin tid i magen) trigrer en spesiell følelse.
Jeg liker ikke snø. Ganske enkelt. Snø er kaldt, glatt og vått og det er alltid alt for mye av det når det først kommer. Så nå har jeg sperret meg inne og planen om å bevege seg ut i frisk luft virker dødfødt. Jeg skal ikke ut så lenge jeg har vogn med meg som har glatte hjul under seg.
For litt siden, da det var såvidt fryst på, fikk jeg meg ikke opp en pitteliten bakke med vogna her rett uten for huset, så hvordan dette skal gå tør jeg ikke å prøve ut en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar