7 uker

Sist fredag ble Lukas 7 uker gammel. Helt utrolig å tenke på hvor fort de få ukene har gått, jeg husker jo fødselen som om den var i går. Kan være at den satte sine dype spor ettersom det fortsatt ikke er helt bra, men herremin så rart det er å tenke på. La oss si for 8 uker siden så var han ikke her, han hadde ikke personnummer, en størrelse eller en plass i folkeregisteret, men nå er han her med oss som om han alltid har vært det og jeg greier ikke å se for meg en hverdag uten ham. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få oppleve en så herlig liten skapning, en lykke i seg selv.


Han har et så lurt blikk, som om han vet alt og har ufattelig mye erfaring. Selv rett etter fødselen lå han å så på meg, fokusert blikk. Ingen tror meg når jeg sier det, men han festet blikket fra første stund. Jeg husker enda hvordan jeg glemte all den smerten jeg hadde vært igjennom i det øyeblikket jeg fikk se ham. Jeg fikk ham på brystet og med tårevåte øyne sa jeg hei og jeg fikk et behagelig 'hoou' tilbake, akkurat som om han ville si hei tilbake. Tårene presser på bare jeg tenker på det herlige øyeblikket. Der lå jeg med min kjære Cato ved siden av meg og en helt fersk Lukas oppå meg, alt jeg ønsket meg i en sirkel.

Jeg har blitt mamma. Tenk det! jeg, mamma. hehe :)

En nyfødt Lukas og en sliten mamma