Eventyret om da jeg var hos tannlegen

Det var en gang...

Etter dagens kjøretime marsjerte jeg ned til tannlegen for å bestille en time, og heldigvis var det en som hadde avbestilt timen sin, så jeg fikk komme inn litt senere på dagen. Og med senere på dagen mener jeg etter stengetid og hele bygningen var mørkelagt. Så du kan tro jeg var nervøs for å møte opp der, måtte ringe tannlegen for å få låst opp dører og få kommet meg inn.

Jeg dro dit for å sjekke hva som var galt, jeg hadde jo nå hatt vondt i 6 dager og smertene hadde bare blitt sterkere, bortsett fra i dag da jeg endelig fikk smertestillende til å fungere og jeg spiste minimalt ettersom det er da det bruker å blusse opp med smerter. Tannlegen startet med å ta røntgenbilder for å se om årsaken var synlig, men akk nei der var det ingenting å påpeke, ingen hull ingenting som tydelig skulle gi smerter. Han beggynte å lokalisere smerten ved å trykke på tannkjøttet til min store forskrekkelse, men jeg hadde lært som lita at man skal ligge helt stille og gjøre alt man blir bedt om hos tannlegen og jeg sa derfor ikke ifra at jeg fikk vondt, selv om det gjorde jævlig vondt. Han presset enda mer på, for det han ikke hadde sagt til meg var jeg måtte si ifra når det gjorde vondt, så det var først da tårene spratt ut at han forklarte hva han drev med. Dette synes asistenten var helt fryktelig og trøstet så mye hun kunne og endte med å sette på litt glad musikk for meg, må si jeg synes hun var sjarmerende der hun desperat prøvde å trøste for noe hun ikke hadde gjort. Tårene kom jo av seg selv og ikke fordi jeg gråt, så det var jo ikke noe fare akkurat, men jeg tok godt imot unnskyldningen fra de begge.

Tannlegen var fortsatt ikke sikker på hvor smerten kom ifra og jeg var ikke til hjelp heller siden jeg ikke ante hvor den stammet fra. Han prøvde nå å kakke med et metallredskap på tenna for å se hvor det var vondest, og nok en gang spratt tårene ut når han traff det som var to tenner langt bake oppe i munnen min. Nå lurte han på hva som var galt med de tenna og trodde først det var åpne kanaler inn til nerver, altså det som vil gi ising. Så han sprayet det jeg tror er nitrogen på en testpinne og kjørte den inn i tann for å framkalle ising. Han holdt på lenge og på mange tenner, men ingen av de iset noe særlig. Og jeg er glad han ikke teste nedi eller fant noe annet som iset for det er noe av det værste jeg vet om.
Siden testen var negativ konkluderte han med at det måtte være ei visdomstann som ikke hadde kommet ut enda og de så den jo på røntgen også, men som sagt så var den ikke en tydelig årsak til problemer.

Vi ble enige om å utføre et operasjon med en gang siden jeg først var der, så da var det bare å bedøve området. De som har fått ei nål oppi ganen og i opphovnet vev, samt muskel i munnen vet hvor jævlig det var å få de 6 stikkene med illesmakende væske, så her knep jeg bare igjen øynene og nektet å skjule smerten, til tross for hvor barnslig jeg føler meg der jeg ligger å stønner av misnøye ved hvert stikk. Bedøvelsen som inneholdt adrenalin gjorde meg bare nervøs og fylt av angst så dette skulle ikke bli lett for meg og jeg begynte å føle synd på meg selv så emo som jeg er.

Omsider ga bedøvelsen full effekt og han begynte tvert å kutte i tannkjøttet i jakten på visdomstanna, men det tok ikke lange tiden før jeg hørte et fortvilt utrykk fra tannlegen: "åh, den var langt opp! oioioi" så de grov og grov der oppi og fant den omsider, men det å trekke noe som er så langt bak i munnen i tillegg til å være langt oppi er ikke bare lett! Til slutt var de så langt oppi tannkjøttet mitt at bedøvelsen ikke rakk dit og smertene begynte igjen. Tanna var sta og det tok gode 10 min før de fikk den ut og innen den var kommet ut var jeg så godt som lammet av sjokket som kom med smertene av å få kjenne alt. Jeg fikk to sting og et godt tips om å blande ibux og paracet som smertestillende siden jeg hadde strevd med å få smertestillende til å i det hele tatt fungere. Litt ironisk at jeg på prinsippet velger å ikke ta smertestillende til vanlig fordi de skal fungerer når jeg trenger det, men så fungerer de ikke da heller.
Så fornærmet som jeg var så tok jeg med meg tanna hjem, sammen med ei regning på nesten tusenlappen, men det er helt greit, nå er den ut. Jeg håper nå bare at dette var grunnen til tannpinen, men det får jeg ikke vite før hevelsen er gått ned og stinga tatt ut. Fortsetter det da, så må jeg inn igjen.

Dersom jeg begynner å drikke brus igjen eller større mengder med koffein, så skal jeg aldri aldri aldri slutte igjen, for nå er det andre gangen det provoserer frem visdomstenner og tannverk fra en annen verden.

Så skal vel alle eventyr ha en moral.. så jeg tror den må være, ikke slutt å drikke brus når man først har begynt!