Tidsmangel

Neste uke blir det trangt om plassen for tiden selv. Da begynner nemlig utriving av vegger, isolasjon, gulv og terrasse, et realt kaos uten like! Vi blir da nærmest kastet ut av vårt egen hjem og jeg gruer meg enormt. Vi har ingen plass å dra og må derfor søke ly hos de nærmeste med plass, noen er mindre villige til å slippe oss inn enn andre så vi får bare håpe dette går bra. Vi er også ute på ubestemt tid, eneste vi er fortalt er kanskje rundt en 1-2 uker. Altså, det å pakke for 1 uke er noe helt annet enn å pakke for 2 uker når vi snakker om et barn inn i bildet, men vi får heller dra hit på kveldstid å hente det vi evt mangler. Oppi alt dette kaoset kommer det nevnte terrariumet, i tillegg til dyrene (spent på hvilket som er valgt?). Snakk om å ha bommet tidsmessig! Jeg bekymrer meg til og med over det fine bonsaitreet jeg nettopp kjøpte meg. Dette blir en tid full av stress, og er jeg skallet innen vi kommer hjem igjen så er jeg ikke overrasket. Håret har allerede begynt å dratt sin vei det! Jeg røyter nemlig noe fryktelig under stress og den siste tiden og planleggingen fremover staver stress i seg selv.
Huff så jeg gruer meg til å dusje i en annen persons hus eller for å ikke snakke om å spise, slappe av, sove, snakke eller bevege meg fritt :(

Jeg skal også på teorikurs så dum som jeg er. Jeg har da holdt på i ett år med teorienprøven for kl. b og jeg har vært nær å greie det, men jeg er tydeligvis for treig til å greie det helt på egenhånd, så her kaster jeg meg utenfor et siste forsøk på å greie det. Det blir som å gå på skole igjen! Jeg begynte hele oppkjøringa sommeren 2008 og jeg begynner såvidt å miste både lysten og håpet på å en dag stå med lappen i hånden. Jeg har til og med fått spørsmål om jeg har dysleksi eller andre lærevansker, noe jeg ikke har så vidt jeg vet. Så treig er jeg!

Jeg får også svar på stoffskiftet mitt denne uken, sammen med kolestrolnivået, gru-gleder meg til å få  vite hva som skjer. Jeg sovner fortsatt lett et par ganger i løpet av en dag og har null energi til noe som helst, selv ikke noe så lett som å sette på klesvasken eller oppvaskmaskina.

Lukas har blitt så flink til å gå! Han går selv for fult nå og løper rundt kjempestolt av seg selv med gliset fra øre til øre. Han klatrer også opp og ned av sofaen lettere, ingen knall og fall på kjempelenge. Han er derfor blitt en aktiv liten apekatt og skal si vi får kjørt oss igjennom en dag når han så alt for gjerne vil sjekke ut at som her, høyt og lavt. Han kaster alt han finner også, alt skal på gulvet så jeg er på nippet til å gi opp ryddinga. Så dere som kommer innom får bare tåle å vasse i leker og hva enn som han har fått fatt i. For å nevne noe så kastet han et glass som var gjemt fra han her en dag, rett i gulvet med full styrke!