Mine to

Hver eneste dag forelsker jeg meg på nytt i min nydelige solstråle og min fantastiske mann. Samme hvor tung dagen kan være så er den alltid litt lysere enn hva den hadde vært uten de. De er grunnen til at jeg står opp hver eneste dag. Jeg håper de begge vet det, for jeg er ikke flink til å vise det og fremstår heller som trøtt, grinete og sur. Jeg skulle ønske jeg greide å vise det slik jeg har det inni meg. Det er så ille at jeg isåfall håper min mann leser dette og tar det til seg, jeg elsker dere begge så ufattelig mye, men jeg er ikke flink med ord eller følelser.
Uten at dere vet det (eller kanskje dere gjør det?) sitter jeg å studerer dere, hvor fine dere er, hver for dere og sammen. Hvor flink du er med gutten vår, hvor glad du er i pappaen din. Hvor godt dere går overens. Jeg er så heldig å ha dere, og det for evig. Jeg ser frem til å bli din kone, din hustru, din andre halvdel og det vil stå svart på hvitt. Gutten min, jeg håper jeg greier å være verdens beste mamma selv om jeg ikke føler det slik, og i tenårene vil du nok ikke synes det heller. Men jeg håper jeg gjør deg godt og du blir en fornuftig ung mann som skal ut i den store, farlige verden helt alene. Jeg vil alltid være der for deg, uansett hva, jeg håper vi kan snakke om alt oppigjennom årene som kommer.

Jeg elsker dere så høyt begge to, 

dere er grunnen til at jeg står opp hver morgen.