Regravid og 3 dager over termin

Nå teller vi dager og kanskje til og med timer til jeg har bestemt meg for å virkelig gjøre et reelt forsøk på å vinne tilbake kroppen min, slik jeg ønsker den. 30. September er første dag og da begynner en noe strengere diett og hyppigere fysisk aktivitet. Jeg vil holde mål av kroppen og inspirert av gravidbildene min, vil jeg gjøre det samme, bare motsatt. Jeg tok bilder på fast dag i uken for å se magen vokse, men nå forventer jeg at den skal bli mindre, sammen med resten av kroppen. Tror ikke jeg kommer til å oppdatere med bilder her inne, med mindre det virkelig er noe å skryte av eller ved interesse fra dere lesere (noe jeg over hodet ikke forventer!) men dette vil gjøre det lettere for meg å følge med på hvilken vei det går og det gjør det verre å jukse. Nå har jeg selvsagt gått opp enda mer i vekt, så en hard begynnelse vil det nok bli. Jeg gleder meg virkelig til å kjenne blodsmaken av utmattelse :)

 Her var jeg litt over 40 uker på vei, ca. i dag for ett år siden

På Lørdag fyller gullungen min 1år! Han har blitt en så stor og fin gutt og jeg kan ikke tro hvor fort dette året har gått. I fjor på denne dagen var jeg 3 dager over termin (som var 25. september) og jeg var absolutt ikke klar for å føde. Jeg var helt klar for å bli mor og for å møte sønnen min, men jeg hadde ikke rukket å bli vandt til kulen på magen som beveget seg av seg selv. Jeg savner virkelig den kulen og hvor fin den gravide kroppen faktisk er. Hele graviditeten er noe helt spesielt, noe helt egent, og det er ikke rart at enkelte mennesker får barn etter barn etter barn, graviditet er lett å bli 'avhengi' av. Jeg hadde anbefalt alle å bli gravid og fått barn, hadde det ikke vært for at ikke alle er egnet og alt for mange får det bare pga trenden, spesielt de yngere som ikke tenker lengere enn til dit nesen rekker. Jeg vil i midlertid si at å få barn er det beste som kan skje og det går ikke ett sekund der jeg ønsker han bort. Han gjorde meg til et godt menneske og brakte frem de mest utrolige følelser i meg. Jeg setter virkelig pris på at han valgte oss som foreldre!