Hva nå?

I det siste så har jeg tenkt mye på hva jeg vil gjøre fremover. Det virker som dagene går litt inn i hverandre og den samme rutinen går i lik sirkel hver dag. Dette er normalt sett ikke noe som plager meg, men jeg har en følelse at at jeg burde gjøre mer ut av meg enn det jeg har mestret så langt, jeg vil sikkre en bedre fremtid. Jeg droppet ut av skolen og har derfor ikke noen fullført utdanning, ikke at det er nødvendig for å få jobb men jeg har en følelse av at det forventes av meg som forelder. Jeg er ikke i stand til å holde en vanlig jobb, men det er noe jeg virkelig ønsker å kunne bli i stand til. Dette er noe som plager meg, jeg ønsker jo å være et godt forbilde for barnet mitt, en rollemodell. Jeg ønsker også å sikkre fast inntekt der hvor barnet kan få det han trenger og enda litt til.
Så jeg vurderer skole. Jeg har 2 grunnkurs som kan fungere i kryssløp, noe som betyr at jeg er allerede ett år ut i utdanningen for en god del yrker. Jeg har funnet interessen for barne og ungdomsarbeider, men som sagt så er jeg ikke egnet til å holde på jobber så denne tanken er mest sannsynlig en blindvei og bortkastet tid.
Jeg har nå kontaktet nav for hjelp, men saken min forventes å ta 2 måneder før så mye som et svar på noe, så i mellomtiden vil absolutt ingenting skje. NAV er jo ikke akkurat kjent for å være så raske, men det at jeg må levere legeerklæring 2 ganger fordi de ikke greier å finne den, er ren latskap. Jeg er en person som unngår legen for hva det er verd, og det å måtte snakke om mine problemer til en fremmes som i tillegg er av det mannlige kjønn er å torturere. Men nå har de altså bedt meg om å gjøre det igjen, men nå med en ny lege. Dette skal egentlig ikke måtte skje.

Kanskje jeg bare skal melde meg på unge mødre for å få dagene til å gå? Jeg er jo tydeligvis i akkurat samme dilemma som alle de som har vært med..