Mødre har ikke lov å bli slitne

Lukas har det vondt for tiden og jeg vet ikke hva jeg kan eller skal gjøre med det. Han hinter ikke til hvor han har vondt eller ubehag, men det stråler misnøye av han. Han vil ikke spise eller sove og han blir verre og verre for hver dag som går. Jeg tror det er tenner som er problemet, altså tenner jeg ikke har sjangs å se enda. De to som er kommet ut er jo helt ute og burde ikke gjøre vondt lengere. Prøver med litt dentinox i ny og ned, men det fungerer kun noen få ganger. Jeg tror de få gangene det fungerer er fordi smaken distraherer og ikke virkningen som tar effekt, derfor vet jeg ikke om det er munnen som er problemet. Han har ikke feber eller virket slapp, men han gråter ofte en sår gråt, er svært mammadalt - noe han kun er når noe er virkelig galt, han prater mindre, får ikke ro i kroppen til å sove over lengere perioder i strekk. Selv ikke amming hjelper på leggerutinen om kvelden. Vi er helt ute av rutinen og han er ikke i drømmeland før klokken er over midnatt. Søvnproblemene har ikke noe med reisen å gjøre heller, for like etter vi kom hjem så var rutinen som normalt og la seg gjerne uten problemer.
Det skal sies at han har lært seg ufattelig mye på svært kort tid så om søvnforstyrrelsen kommer bearbeiding av inntrykk så er jeg ikke overrasket, men det forklarer ikke hvorfor han ikke vil spise. Han har redusert det han vil spise til kun vann og brød omtrendt, så det føles ikke ut som han får i seg nok heller.

I løpet av den siste uken så har han virkelig fått fatt på krabbingen, det er ikke lengere i larvestil han krabber, men er faktisk oppe på knærne og har motorikken i god behold. Farter rundt i leiligheta i full fart! Han har også begynt å reise seg opp, men til tross for at den vanligste plassen for barn å reise seg opp er ved et bord så er det spesielt ved sofaen han ønsker å reise seg opp. Bord vil han ikke prøve på en gang. Det kan være at sofaen er mer spennende fordi den kan han klatre videre opp på, noe han prøver på også. Når han er i sofaen så klatrer han videre oppå på armlenene og opp på sofaryggen.
Nå går dagene med på å løpe etter TurboLukas som så gjerne vil spise katten sin mat, leke med vannet dens og grave i sandkassen. Han er på oppdagelsesferd hver dag og mødre har ikke lov å bli slitne.